Mytteriet på Bounty
(Originaltittel: Mutiny on the Bounty)
John Boyne
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-29386-4
437 sider
23. desember 1787, Portsmouth
Fjorten år gamle John Jacob Turnstile har vært i klammeri med politiet mange ganger og skal sendes i fengsel. Samtidig venter et fullastet skip på å legge ut på en viktig ekspedisjon. Det er bare ett problem: Gutten som skulle vært med som kapteinens personlige tjener er blitt skadet, og det haster med å finne en erstatter. skipet har allerede vært forsinket lenge nok av været og må legge ut samme dag. Jacob får valget - fengsel eller et eventyr på havet. 14-åringen velger det siste. En time senere har skipet lagt fra land.
Skipet heter HMS Bounty, kapteinen heter William Bligh og skipet setter seil mot Tahiti.
I John Boynes Mytteriet på Bounty følger vi besetningen fra de legger fra havn i England, via den lange seilasen til Tahiti og til den 48 dager lange ekspedisjonen på Timor. Boyne gir oss en levende og fantasirik gjenfortelling av mytteriet om bord, og har krydret historien med humor, dramatikk og historiske fakta.
Det berømte mytteriet på Bounty har jeg såvidt hørt om tidligere i ulike sammenhenger, men kunnskapen min om det var mildt sagt liten utover noen få, små detaljer utover det. Jeg har fått med meg at hendelsen er filmatisert flere ganger, men heller ikke de har jeg sett tidligere. Er man helt ukjent med Bounty og skipets historie fra før av avslører jo allerede bokas tittel hva det er som kommer til å skje etterhvert. Likevel om man stiller blank eller vet litt mer er dette en god fortelling det er lett å underholdes av.
Vi følger John Jacob Turnstile på hans seilas med Bounty, der både gode og mindre gode dager venter. Som førstereisgutt blir han ikke tatt på med silkehansker, og det er ikke noe latmannsliv å være kaptein Blights tjener. En landkrabbe som aldri har vært ombord på et skip før, har mye å lære. Reisen skal vise seg å bli litt av et eventyr, og etterhvert blir jo da bokas tittel oppfylt etter det paradisiske oppholdet på Otaheiti. Før dette ble noen deler av historien litt bedagelige underveis, etter begynnelsen som forandrer unge Johns liv. Skildringene, karakterene og språket veier opp for mye av dette, og selvfølgelig hendelsene etter det store omslaget. Etter det stiger spenningen og det ble mer fengslende å lese, spesielt siden jeg ikke var sikker på utfallet og hva som ville skje videre. Men om man kjenner Bountys historie fra før av, enten det er detaljert eller i grove trekk, tror jeg ikke det vil være ødeleggende for leseopplevelsen likevel. Vår unge hovedperson vet i alle fall ikke hva som venter...
Vi rundet et hjørne og satte kursen mot sjøen, og jeg så meg ikke tilbake en eneste gang, og kikket meg ikke rundt for å ha et siste minne om gatene jeg hadde vokst opp i [...] I stedet så jeg fremover til spenningen og eskapadene som ventet meg. Å, dumme gutt, så lite jeg visste om hva som ventet meg.
Den oppdiktede hovedpersonen gir historien et ekstra lag med en bakgrunnshistorie som nå og da utdypes utover i boka, og med sin egen, personlige opplevelse av mytteriet smeltet sammen med den autentiske fortellingen. John er ikke akkurat noe englebarn, og fortellerstemmen er både unik og fornøyelig. Som foreldreløs og fattig 14-åring tjener han til livets opphold i Portsmouth ved nasking og svindel, og fortellerstemmen er godt preget av dette. Språket er freidig og med velvalgte uttrykk og gloser som hentet rett fra 1700-tallet, men ikke så mye at det blir overdrevent eller tungt å lese. Det gir bare historien litt ekstra sjarm og troverdighet. Dette er tross alt en bok som i hovedsak er rettet mot aldersgruppen 14-20 år står det på forlagets sider, og kanskje da mest som en guttebok. Men det betyr jo ikke at den ikke passer for noen andre. Leser man gjerne om sjøulker, skumle farvann, stillehavsøyer og ville innfødte, mot, lojalitet og en langvarig kamp for å overleve, så passer den nok uansett hvilken aldersgruppe man tilhører eller hvilket kjønn man er.
Jeg sitter igjen med nye kunnskaper om mytteriet og bakgrunnen for det, og angrer absolutt ikke på at jeg leste om Bounty og hennes mannskap. En ganske annerledes bok sammenlignet med hva jeg stort sett ellers leser med handling fra landjorda og med kvinnelige hovedpersoner, men samtidig en veldig fin avveksling også. Jeg gir John Boynes versjon av Mytteriet på Bounty en god 4'er.
Karakter:
Lest:
13. - 18. mars 2010
