Nådens omkrets
Jørgen Brekke
Gyldendal, 2011
ISBN: 978-82-05-41492-1
377 sider
I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen før han drar nordover. Med seg fra byen tar han et utvalg kniver og et ubehandlet skinn.
Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge disse hendelsene ser ut til å ha tilknytning til Johannesboken, en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament.
Den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den norske politimannen Odd Singsaker er en fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro.
Hvordan foretrekker du skalpellen, skarp, middels skarp eller sløv?
Jeg vet ikke hvordan det er med andre lesere, men dette sitatet på tittelbladet gir i alle fall meg en ørliten frydefull forventning til det kommende innholdet. Ja, gi meg gjerne en krimbok som får meg til å grøsse nedover ryggen og som er vanskelig å legge fra seg!
Etter en kort, skremmende og illevarslende prolog, åpner Nådens omkrets med en fransiskanermunks reise til Bergen i september 1528. Han er på jakt etter en mann og noen helt spesielle gjenstander. Disse gjentagende hoppene tilbake i tid er naturligvis ikke tilfeldige, det viser seg at gjerninger i fortiden henger sammen med drap og oppdagelser i nåtiden. To drap på to forskjellige steder i verden har store likheter med hverandre, og en flere hundre år gammel dagbok er tydeligvis bindeleddet. Og forfatteren Edgar Allan Poe får også en liten bakgrunnsrolle å spille i denne kriminalsaken...
Som Trondheimsbeboer i over 8 år er det ekstra fornøyelig å få kloa i en kriminalroman der mye av handlingen foregår her i byen. Jeg kan med enkelhet følge den litt loslitte Jon Vatten i tankene, og se for meg bygninger og omgivelser der han sykler fra Kirkegata gjennom Bakklandet, og passerer den ærverdige Domen på vei til jobben som sikkerhetsansvarlig på Gunnerusbiblioteket. Miljøet og "gjenkjennelseseffekten" gjorde romanen ekstra underholdende for meg.
Også amerikanske tråder spinnes inn i denne makabre veven, og etterforskerne Felicia Stone og Odd Singsaker kobles etter hvert sammen i jakten på drapsmannen. Plottet i seg selv er ganske spesielt og unikt, og er sterkere kost enn hva man vanligvis møter på. Men noen ganger er det - litt paradoksalt kanskje - godt med bøker som man kan vri seg litt i ubehag av. Omstendighetene rundt og rekasjonene på disse spesielle detaljene kunne forfatteren gjerne spilt mer på. For historien med denne blandingen av fortid og nåtid er interessant, og spenningen holdes oppe i store deler av boka.
At gamle bøker, litteratur og bibliotek også er en del av plottet, både som viktige detaljer, bakteppe og litterære referanser, kan også glede et bokelskerhjerte. Kriminalroman-sjangeren blir kommentert flere ganger underveis, som en ekstra liten fiffighet. Et eksempel som nevnes er hvordan en kriminalfortelling visstnok ofte er bygd opp, ved hjelp av tredjedels-regelen:
Å avsløre en morder i en bok er ikke det samme som å gjøre det i virkeligheten. Den største feilen folk gjør, er at de forsøker å holde seg til fakta i saken, men det er helt uvesentlig. Det handler om narratologi, hvordan fortellingen er lagt opp, hvilken funksjon de ulike karakterene har i fortellingen, slike ting. [...] Morderen er som regel mest synlig i den første tredjedelen av boken. Da tør forfatteren liksom å vise frem ham eller henne litt. Resten av boken er det om å gjøre å fremstille vedkommende karakter som uaktuell, og andre mulige mistenkte blir trukket frem istedet.
Så kan man jo spørre om vår forfatter har fulgt denne "regelen"? Vel, den som leser får se.
Nådens omkrets var en underholdende og godt komponert kriminalroman. De små svakhetene jeg merket meg underveis, som at noen av personskildringene blir for enkle og noen kjappe løsninger er valgt, blir i bunn og grunn småting som ikke trekker ned leseopplevelsen. Hadde det ikke vært for andre gjøremål disse dagene hadde nok Nådens omkrets blitt lest ferdig rimelig kjapt. Og jeg leser gjerne Brekkes neste bok også.
Karakter:
Lest:
29. juni - 1. juli 2011
