Naturdagbok fra året 1906 av en engelsk dame

(Originaltittel: The Country Diary of an Edwardian Lady)

Edith Holden

J.W.Cappelens Forlag AS, 1979
ISBN: 82-02-04326-3
186 sider

Meget nøyaktig, meget observant og med stor naturkjærlighet førte Edith Holden sin dagbok gjennom året 1906. Hun følger trærne fra kvistene er nakne til de henger fulle av frukt; fuglene fra hekkingen til ungene flyr av redet; marken fra den ligger vinterbrun til grøden bringes i hus. Og hele tiden illustrerer hun sine inntrykk med akvareller, som hver for seg er et lite kunststykke. Innflettet i iaktagelsene finnes et rikt dryss av små og lengre dikt med motiv fra naturen.
I sytti år lå denne sjarmerende og enestående naturdagboken i en skuff, inntil den i 1977 ble utgitt i faksimilie nøyaktig slik den ble funnet. Nå oversettes den til et ti-tall andre språk!

Som liten jente eide jeg en barne-flora som ble lest nærmest i filler, med fargerike akvarell-tegninger, informasjon, overtro og historier om hver enkelt blomst. Jeg har alltid vært glad i naturen og dens mangfold, og en oppvekst på landet med skog og mark rett utenfor døren la vel ikke akkurat noen demper på den interessen. Den gleden jeg husker fra barndommens flora-bok og mine egne oppdagelser og turer utendørs kom tilbake i fullt monn da jeg fordypet meg i Naturdagbok fra året 1906 av en engelsk dame.

Naturdagboken er både koselig og informativ. Hver måned presenteres først kort med navneopprinnelse og små særegenheter, lånt fra Encyclopaedia Britannica. Her er introduksjonen til november:

Den niende måneden i det gamle romerske år, som begynte med mars. Den 11. november ble regnet for å markere begynnelsen på vinteren. Det angel-saksiske navnet for november var "Blot-monath" (Blod-måned), dette navnet henspiller sannsynligvis på skikken med å slakte kveg til bruk om vinteren rundt Mortensmesse.

Videre følger en oversikt over høytidsdager, gamle værvarsler og -tegn, ordsprog som hører til disse bestemte merkedagene, måneden eller årstiden, og utvalgte diktstrofer fra ulike engelske diktere. Disse handler gjerne om måneden eller årstiden selv, eller om typiske vekster, blomster, fugler eller dyr som er naturlige å omtale. Wordsworth, Shakespeare, Burns, ekteparet Browning, Coleridge og Keats er noen navn som kan nevnes. Jeg har riktignok en mistanke om at enkelte av diktene naturlig nok er hakket bedre på originalspråket, men det ødelegger ingenting av lesegleden eller helhetsinntrykket. Et av versene som ledsager januar er hentet fra Alvedronningen av Edmund Spenser:

Og gamle januar kom tullet inn
i tykke svarte plagg mot frost og vær.
Han skalv og skaket stygt, det stakkars skinn,
og blåste numne negler, litt på hver,
med pusten hvit av mange felte trær
og lange dagers tak med iskald øks
mens kvist ble skilt fra ved med tungt besvær.

Forfatterinnens egne opptegnelser over ting hun har lagt merke til og opplevd hver måned er også rikholdige, og skildrer hvordan naturen forandrer seg i takt med dagene og månedene som går. Vi får lese om observasjoner av fugler, planter og dyr, vær og temperaturer, utflukter ute i naturen og annet av smått og stort. Her er deler av opptegnelsen for 19. april:

Klar sol og sterk vind fra nord-øst. Tok en tur til Lowry. Da vi gikk over Yannadon Down så vi en ung hare som lå på leiet sitt blant gultornbuskene. Den lå helt stille til vi nesten tråkket på den, da den skvatt avsted mellom lyngen og gultornen. Da vi gikk nedover den lange, bratte veien til Lowry fant vi vanlig blåfjær, tepperot og tveskjegg-veronika i blomst på vollen. [...] I Lowry lane rett nedenfor stenbruddet så jeg et av de vakreste svarttrostredene jeg noengang har sett; det var laget av mose og anbrakt i forgreningen på en gultornbusk som vokste tett ved veien. Fuglemoren satt på redet og stirret på oss med de klare svarte øynene, men rørte seg ikke fra sin post.

Skrifttypen er heller ikke en moderne, kjedelig og svart datamaskinskrift, men en mørkebrun kalligrafi-håndskrift. Det er dekorativt og bidrar også til den gammeldagse sjarmen som boka er preget av. All tekst ledsages dessuten av tallrike akvarell-illustrasjoner av forfatterinnen selv. De pynter også opp og er svært livaktige, detaljerte, lærerike og stemningsfulle. Det er synd jeg ikke kan vise fram noen av dem her, for de er virkelig skjønne!

Å åpne permene og lese i Naturdagboken er som å foreta en vidunderlig, vakker reise gjennom det engelske landskapet, de fire årstidene og årets tolv måneder. Boka er så utrolig gjennomført og flott helt ned til den minste detalj. Jeg har aldri sett maken, men det er vel kanskje ikke så rart heller? Den er nok ganske enestående, akkurat som omtalen hevder. Naturdagbok for året 1906 av en engelsk dame er en bokjuvel, en vakker skatt i både ord, form og farger.
Denne boka lånte jeg på hovedbiblioteket her i Trondheim, men gjett om jeg skal ut på bokjakt nå. Noen bøker må man bare ha selv til odel og eie.

Karakter:


Lest:
18. april - 3. mai 2011