Nekronauten
Lajla Rolstad
Gyldendal, 2009
ISBN: 978-82-05-39058-4
224 sider
En dunkel høstkveld blir den unge legen Janss oppsøkt av grosserer Grocks datter, Celeste. Hun forteller at grossereren har tedd seg så besynderlig de siste dagene. Øynene hans har mistet alt liv, og han oppfører seg ondt. Dagen etter blir han funnet myrdet. Liket er i en tilstand av langt fremskreden forråtnelse, til tross for at han bare har vært død ett døgn.
Grossererens død er det første av flere overnaturlige og groteske dødsfall.
Nekronauten er en stilbevisst grøsser, en beksvart historie preget av brå død og ukjent liv.
Nekronauten åpner med et mord som viser seg å avdekke et faktum som synes umulig: Mannen som er myrdet har vært død i minst en uke allerede, i følge likets tilstand av forråtnelse. Likevel så doktor Janss og mannens datter ham levende så sent som kvelden før... Hvordan kan man forklare noe slikt?
Jeg bredte kledet tilbake over den døde og sa kort: "Dette er ikke mulig."
"Nei, nei, sier De det," hvisket Scott og gned håndflatene mot hverandre. "Det er meget interessant. Som De ser er liket, i følge vår patolog, i en såpass oppløst tilstand at det må være minst -"
"Minst en uke, ja, antagelig lenger, siden døden inntraff. [...] "Og allikevel," jeg kunne høre meg selv puste opphisset, "allikevel forlot jeg ham i live for ikke stort mer enn fireogtyve timer siden."
Detektivparet i boka består av den unge, følsomme og litt naive Martinus Janss og hans gamle venn Alexsander Jonas, som er mer eksentrisk, vilter og klartenkt. Synsvinkelen ligger hos Janss, og gjennom nye groteske drap, skjulte ledetråder og kloke innspill fra partneren Jonas nærmer vi oss sakte men sikkert mysteriets løsning.
Jeg elsker den gammeldagse, anglofile rammen rundt historien som skaper en særegen stemning, og de litterære refereansene underveis til andre med-grøssere og romaner. Det ser ut som vi befinner oss i England et sted på 1800-tallet, men enkelte detaljreferanser til den virkelige verden er ikke autentiske eller de er forandret litt på. Dette er ikke slurvefeil men tydeligvis gjort med hensikt, siden tiden og stedet likevel ikke er av stor betydning i historien. Det er det mystiske og makabre og utviklingen av plottet som er viktig.
Den mørke historien er urovekkende og spennende, og med et plot som ikke ligner noe jeg tidligere har vært borti. Lajla Rolstad har skrevet en intelligent og gjennomført grøsser. Jeg leste Nekronauten fortløpende med en skrekkblandet fryd i jakten på det ukjente. Og for å si det kort: Løsningen var så langt unna hva jeg forventet som det var mulig å komme. Man kan gjette så mye man vil på forhånd, det er lite sannsynlig at man gjetter riktig uansett, så man får bare forberede seg på å bli overrasket.
Epilogen er dessuten en liten krone på verket, illevarslende, grufull og skremmende spektakulær med tanke på hva den egentlig innebærer...
Liker du gotiske grøss, overraskelser og handling som strekker seg utenfor realismens grenser, kan Nekronauten være et godt lesetips. Jeg ble i alle fall begeistret, og med tanke på at dette er forfatterens debutroman skal det bli spennende å se hva som skjer videre i forfatterskapet.
Karakter:
Lest:
22. mars 2011
