Nokon kjem til å komme
Jon Fosse
Samlaget, 2004
ISBN: 978-82-521-6435-0
? sider
Han og ho har kjøpt seg eit hus ut mot havet, der dei vil vere aleine med kjærleiken sin. Men draumen blir truga av ei indre uro: "nokon kjem til å komme". Når dette faktisk skjer, og mannen som selde dei huset dukkar opp, blir forholdet mellom dei to utfordra og ingenting kan nokon gong bli som før.
Jeg har ikke lest så mye dramatikk tidligere så sammenligningsgrunnlaget er ikke så stort, men Nokon kjem til å komme ligner i alle fall ikke på noe jeg har vært borti før. Jeg skal innrømme at Jon Fosse var et ukjent navn for meg før jeg fikk dette stykket på pensum og fikk stiftet kjennskap til forfatteren og hans verk. At han er en veldig berømt dramatiker, visstnok i samme klasse som Ibsen både nasjonalt og internasjonalt, var også en overraskelse. Men det er jo aldri for sent å utvide horisonten sin når det kommer til dramatikk heller.
Historien er ganske enkel. Vi møter et middelaldrende ektepar som har kjøpt seg et hus langt borte fra folk, og som nå vil bosette seg der for å være alene. Eller rettere sagt "åleine saman, åleine i kvarandre", som de til stadighet sier selv. Men, som tittelen avslører, så får de ikke være i fred så lenge. Noen vil etterhvert komme til dem likevel, og harmonien blir brutt..
Nokon kjem til å komme er delt opp i akter og har sceneanvisninger og sidetekst slik som jeg er vant med tidligere, men teksten er i tillegg satt opp på en måte som ligner lyrikk og frie vers. Det er også mange gjentagelser, språket er enkelt og kan virke litt monotont siden flere ord og fraser gjentas ofte med små forandringer. De er språket som skaper dramatikken og uroen i stykket, for handlingen er skåret ned til et minimum. På forhånd trodde jeg at språket og gjentagelsene ville være kjedelig og gjøre meg rastløs, men på grunn av rytmen, musikaliteten og de lyriske trekkene så ble det heller tvert om. At stykket falt i smak var en uventet men ganske morsom overraskelse.
Om Nokon kjem til å komme eller et annen et av Fosse blir satt opp ved Trøndelag teater i fremtiden, skal jeg ikke se bort i fra at jeg tar meg en tur. Det vil nok uansett være en helt annen opplevelse å kunne se og høre stykket fremført på scenen (med tanke på repetisjonene og nyansene som likvel er til stede i språket), enn å lese teksten selv.
Karakter:
Lest:
12. - 13. november 2009
