Norske folkeviser

Olav Solberg

Aschehoug, 2003
ISBN: 82-525-4460-6
264 sider

I norsk versdikting er folkevisene - eller balladene - noko av det mest framifrå som er skapt. Ingen veit kven som har laga dei, men vi vet at det har vore sungne og brukte som tonefølgje til ringdans. Med tida vart det kvedarar i bygdene som overtok tradisjonen og heldt desse dikta ved like gjennom generasjonar. I 1840-åra vart dei fleste balladane samla inn og skrivne opp at interesserte granskarar. I ulik form kom visene ut og fekk brei plass i nasjonsbygginga og den kulturelle voksteren i Noreg på 1800-talet.

Balladene står seg like godt i dag, på line med annan verkeleg klassisk litteratur. Dette utvalet er gjort ut frå ynsket om å finne fram til dei beste tekstane, dei som kan gjere sterkast inntrykk på moderne lesarar. Det er tale om store menneskelege drama, djup refleksjon over livet - over krig, fred, lojalitet og svik. Ikkje minst er her store konfliktar som har med kjærleik og ekteskap å gjere - når politisk og sosiale krefter vil hindre at to elskande får kvarandre eller nå sjalusien melder seg.

Denne boka bestilte jeg meg som velkomstgave da jeg ble medlem i Den norske lyrikklubben, og jeg angrer ikke. Jeg synes det er fint å lese om gammel norsk kultur og viser, noe som også i dag er gjort aktuell i for eksempel musikken til Gåte og Lumsk, to band jeg er veldig glad i. Her er det tekster og også noen ganger forskjellige versjoner av folkevisene, sammen med fine illustrasjoner som virkelig passer fint inn. Bakerst i boka er det skrevet om hver folkevise, historisk bakgrunn og betydning, og ordliste over vanskelige/spesiell ord.

Dette er en flott gave til de som interesserer seg for slikt er det iallefall, og det var ganske spennende lesning også. For her er det viser om både riddere og jomfruer, troll og trollkjerringer, helgener og også skjemteviser. En bok jeg ikke angrer på at jeg fikk tak i.

Karakter:


Lest:
3. - 5. september 2005