Jørgen Krog
ISBN: 978-82-495-0552-4
160 sider
- Hei du, Roynegudten, mådde du sidde her ude, du? Han snakka mjukt, liksom med en annens stemme. Han strakte fram armen.
Royne bet tak.
Marvin rykka mot dem for å hjelpe.
- Vent! Jarle skar ham av med den ledige hånda. Han kneip øya og tenna sammen, og banka i biltaket for å holde ut.
Marvin trakk seg tilbake, letta over å ikke måtte gripe inn.
Royne snerra. Han holdt fast, liksom uten uttrykk, som ei gjedde når ho glir inn mot kleppen. Jarle pusta ut. Han kikka opp på Marvin, igjen med det stødige, fine uttrykket sitt, som om han bare bestemte at det ikke gjorde vondt. - Han har et bra bitt.
Jørgen Krog debuterer med en burlesk og uforutsigbar roman om hvordan venner og brødre kan bite hverandre, om å kløyve ved og bake snus, og om elghunders forhold til sørlandsdialekt.
Norsk elghund, grå var februarboka 2009 på Bokprat-forumet (ja, jeg var litt sent ute, hehe).
Inne på Bokprat-forumet var det delte meninger om denne boka, men de fleste som har lest den synes at den ikke var noe særlig. Jeg tilhører den gruppen. For det første så hadde jeg sett for meg en helt annerledes bok ut i fra det jeg leste på baksiden, og de tankene og assosiasjonene jeg fikk av omtalen. Derfor ble jeg naturlig nok skuffet da jeg fant ut at mine antagelser ikke stemte overens med historien i boka, og også fordi jeg synes historien som fortelles hverken engasjerte meg eller interesserte meg.
Et av bokas fordeler for meg er vel at den ikke var lengre enn 160 sider, så den var rask å komme igjennom selv om leselysten ikke akkurat var på topp. Likevel må jeg innrømme at jeg skummet gjennom noen av sidene mot slutten. Hovedpersonen Marvin er også sær, og jeg skjønner meg ikke helt på ham, eller hva det egentlig er han prøver å få til. Han irriterer meg også, og forholdet mellom ham og Jarle er også merkelig og veldig ambivalent.
Boka preges også av korte setninger, og er skrevet på en slags bokmål-nynorsk (får ikke til å forklare det bedre) samtidig som man har enkelte replikker på sørlandsdialekt innimellom. Spesielt de ufullstendige setningene gjorde sitt til at det ble litt irriterende å lese, selv om boka i seg selv er lettlest og språket greit. Samtidig så fenger ikke historien meg som tidligere nevnt. Jeg lurer egentlig på hva som var poenget med hele boka, det er sikkert en mye dypere mening her som ligger i bunn, enn hva jeg greide å få tak i. Den passet vel ikke meg rett og slett.
Det ble mye negativt her, men dette er jo kun min personlige mening. Dessverre så ble det ikke den gode leseopplevelsen jeg håpet på, og jeg kommer til å være rask med å ta frem en annen bok i stedet nå.
Tilbake til boksiden
Karakter:
Lest:
14. mars 2009
Boka kan kjøpes her: