Nytt blod

Slektsarven 20, Leif Frantzen

Bladkompaniet, 2003
ISBN: 82-509-4865-3
250 sider

I Elfardal er de siste ugifte ungdommene i ferd med å stifte familie. Nils og Seming har truffet hver sin kvinne i Rendalen, Kari og Annbjørg, som nå skal flytte til en ny bygd og bosette seg hos sine menn. Det store spørsmålet er om de vil trives i sine nye omgivelser.

Gedine har slått seg sammen med omstreiferen Bila, som nå er helt oppslukt av å bygge kirke i bygda.
Innen kirken er ferdig har de fått to barn sammen, og Gedine venter det tredje. Likevel overrasker det ingen at Bila plutselig forsvinner...

Gå ikke glipp av siste bok i denne fengslende serien!

I Nytt blod samles trådene og vi får noen avslutninger. Kirken bygges ferdig, Torgrim sier fra seg lensmannsvervet, det settes på ny opp en årestue på Messelt og hvem Bila er blir kjent for alle. Boka er som vanlig lettlest og grei, men det er lite spenning og dramatikk i denne også. Det er mest dagligliv igjen og små hendelser i bygda.

Forfatteren har også i Nytt blod tatt med en kjærlighetshistorie som er brukt ørten ganger tidligere i serien. To ungdommer møtes plutselig og blir forelsket ved første blikk, og ved neste møte lover de hverandre troskap. Igjen så er det forferdelig forutsigbart, snevert beskrevet og lite realistisk, og jeg blir ikke engasjert som leser i det hele tatt. Det er aldri noen spenning, aldri ungdommelig usikkerhet og slike ting som hører med når man forelsker seg for første gang, alt er opp og avgjort og de lever såklart lykkelig alle sine dager. Eneste unntaket fra denne formelen må være Gedine og ett-to av parene i de første bøkene, men det skulle bare mangle når vi snakker om 20 bøker og flere generasjoner. I de siste bøkene har jo alt vært en dans på roser.

Siden jeg føler at jeg ikke har blitt spesielt kjent med karakterene eller engasjert i deres historie noe særlig, så er det ikke noe vemodig farvel heller. Jeg synes vanligvis det er veldig trist når man kommer til siste bok i en serie, men denne har ikke grepet meg eller gitt meg så mye (unntatt gode naturskildringer til bygda forfatteren er glad i), og da er det ikke så farlig at det nå er slutt. Jeg ser mer frem til å lese bøker og serier som har et mer variert persongalleri, for ikke å snakke om driv, spenning og elementer som skaper nysgjerrighet og leselyst.
Siste bok var ok, men jeg må være ærlig og si at Slektsarven neppe kommer til å bli gjenlest. Det er serier og bøker for alle der ute, og Slektsarven var rett og slett ikke noe for meg.
Svak 3'er.

Karakter:


Lest:
18. februar 2009

Forrige bok:
Mannen bak masken