Helgeland, høsten 1917. Endelig var Amie i Trondhjem. Der skulle hun ikke bare treffe venninnen Jorid, men de to skulle også bo sammen på doktor Honoria Hielms hjem for unge mødre. Men alt sto ikke like bra til i storbyen. Jorid hadde innledet et forhold til en gift mann, som slett ikke behandlet henne med den respekten hun fortjente ...
Etter en liten pause fra serien startet jeg på igjen med ny frisk. Denne gangen gledet jeg meg litt ekstra til å få lese mer om Amie siden det fremgår av baksideteksten at hun endelig reiser til Trondheim, og vi dermed får et ganske stort miljøbytte i serien. At hun i framtiden skulle gå på middelskole for å studere videre ble varslet allerede i begynnelsen av serien, og nå i bok 11 skjer altså dette.
Forberedelser gjøres og avskjeder tas, men det varer og rekker før dette skjer likevel. Først på side 158 når Amie endelig reisens mål. Det nye livet hennes er altså ikke det som tar mest plass i boka, noe som er synd i mine øyne. Endringen i Amies liv, de nye karakterene som skrives inn og den nye hverdagen i Trondheim var mer forfriskende lesing enn de foregående kapitlene. Nå vil jo neste bok fortelle mer om denne situasjonen, så forhåpentligvis vil Trondheimslivet blomstre videre der.
Det er variasjoner over samme tema i mange av bøkene i serien, med selvgode, storsnutede, dumme og biske karakterer som skal jekkes ned og settes på plass både hjemme og borte, og en god del kaffedrikking og småsnakk. Det er artige replikkvekslinger og situasjoner, men det blir jo mye likt etter hvert når man har fulgt serien en stund. Nytt liv har også sin andel av kaffeslabberas, og ikke før har Amie kommet inn dørene hos Honoria før hun naturligvis møter på en jente som er både frekk og usympatisk. Men kanskje får man inn en vri her etter hvert, slik at man slipper den vanlige munnhugging i de kommende bøkene? Vi får se.
Det nye som skrives inn er som nevnt en frisk bris. De to søstrene Angell er herlige, selv om man riktignok ikke er i beit for frittalende kvinnfolk fra før av i serien, sammen med et par andre originale bekjentskaper som man nok får lese mer om senere.
Jeg er nok litt for utålmodig når det gjelder handlingen og dens saktegående framgang i denne serien, og det er jo synd. For det er jo et spennende og ikke minst friskt miljø som skildres, med karakterer med bein i nesa og med mange vittigheter og ironi. Og akkurat dette liker jeg jo kjempegodt i utgangspunktet, det er jo også en stor del av det som gjør at Kystens datter skiller seg ut fra andre serier. Amie er også en helt spesiell hovedperson. Men jeg synes også det er mange likheter og mye småsnakk, til at serien virkelig slår an hos meg. Likevel har den flere aspekter som faller i smak også, ellers hadde jeg jo aldri fulgt med videre.
Enten det nå er sånn eller slik så avslutter Nytt liv med en opplysning og en følsomhet som gjør at jeg får lyst til å følge med videre. Amie viser litt sårbarhet ved flere anledninger i denne boka, og kanskje får man snart inn en ingrediens i livet hennes som nærmest har vært ikke-eksisterende i tidligere bøker? Tittelen på neste bok virker lovende! Sterk 3'er.
| |

Karakter:

Lest:
18. - 19. mars 2011
Neste bok: Elsker, elsker ikke
Forrige bok: Familiens ære
Boka kan kjøpes her:

|