Odysseen
Homer
Gyldendal, 2000
ISBN: 82-05-27026-0
362 sider
Odysseen er det ene av de to homeriske heltediktene og et av verdenslitteraturens store mesterverker. Både Iliaden og Odysseen henter sitt materiale fra fortellingene om grekernes krig med Troja. Mens Iliaden konsentrerer seg om en enkelt episode under selve beleiringen av Troja - historien om Akillevs' vrede, følger Odysseen en av heltene, Odyssevs, på hans vidløftige hjemreise, en tilbaketur som skal vise seg å ta flere år.
For farene og fallgruvene er mange: Odyssevs må kjempe mot enøyde kykloper, mot trollkvinner som vil forvandle mannskapet hans til griser, mot de uimotståelige sirenenes sang, mot nymfen Kalypso, som holder ham i fangenskap på sin øy, mot uhyrer og sjømonstre og andre hindre på veien. I mellomtiden løper hans kone Penelope en annen risiko hjemme på gården i Ithaka: Hun må stå imot presset fra de sleske frierne, som bruker alle midler nå som Odyssevs er ute av bildet.
Odysseen er kort sagt en mangslungen røverhistorie på versemål, et heltdikt som inneholder et vell av kulturhistoriske referanser og litterære perler. P. Østbyes gjendiktning har for ettertiden blitt stående som en filologisk bragd.
Da jeg begynte å studere allmennfaglig litteraturvitenskap høsten 2008 sto Odysseen på pensumlista i faget Litteratur fra antikken til 1500, og forventningene mine til dette verket var ikke så altfor høye må det innrømmes. Jeg var en smule skeptisk og så for meg en gammelmodig og traust murstein med et noe vanskelig tilgjengelig innhold, som ville være tung å komme i gjennom - selv om boka sikkert også hadde mye å gi. Heldigvis tok jeg feil, nok en gang. Odyssevs tok meg med på en spennende reise hjem til Itaka.
Sagnmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide ...
Odysseen er ikke inndelt i kapitler men i det som altså kalles sanger, 24 totalt. Dette har sammenheng med at diktverket opprinnelig ble fremført av en rapsode, en omvandrende sanger, og at Odysseen har et muntlig utspring er også synlig ved andre trekk. Faste setninger og formuleringer som blant annet "Men da den årvåkne Eos i rosenskjær strålte på himlen" møter man utallige ganger, og man vet godt hvilken fortreffelig egenskap Odyssevs er i besittelse av og hvordan båten ser ut, når man for ørtende gang får lese om den "rådsnare Odyssevs" og den "stavnkrumme snekke". For ikke å snakke om at de ofte taler med "vingede ord" når de har noe å berette. Dette skyldes ikke at leserens oppfatningsevne undervurderes og at det må gnis inn, og gjentagelser kan jo være plagsomme nok i andre sammenhenger, men slike epiteter og formuleringer er bevisst brukte virkemidler for å utfylle versemålet og lettere kunne memorere teksten. At rapsodene evnet å gå rundt og huske slike lange heltedikt før de ble nedskrevet er imponerende, selv om de ikke husket alt i sin helhet men også improviserte noe ved hver fremførelse ut i fra de gitte rammene og scenene. Det lengste jeg noen gang har lært utenat er vel Juleevangeliet en gang på barneskolen...
Imponerende er også den norske gjendiktningen, som løper uanstrengt og elegant fra første til siste versefot.
Det tok noen sider før det ukjente versemålet satt og jeg ble vant med den knøttlille skriften, som ikke akkurat er behagelig å lese over lang tid selv for en med unge øyne og skarp syn. Men etter en stund gikk lesingen lettere. Den faste rytmen er behagelig, man vugges inn i den og duver framover, fra sang til sang. Bruken av det daktyliske heksametriske versemålet ble for meg som musikk, og selv med den irriterende lille skriften ble sidene taktfast lest og vendt om. Handlingen var heller ikke så tørr som først fryktet, jeg synes den stort sett fenget bra og var variert og rik, helt annerledes enn noe jeg tidligere har stiftet bekjentskap med i litteraturens univers.
Første gangen jeg tok den fram leste jeg kun bare de delene av boka som vi var anbefalt å lese ut i fra pensumlista, men jeg fant raskt ut at jeg også ville fortsette og lese resten for å få med meg hele historien. Like greit når man først var i gang.
Hele Odysseen ble fortært, og jeg ble en leseopplevelse rikere. Dette er neppe et verk jeg selv ville ha plukket ut for å lese om jeg ikke hadde vært litteraturstudent, og i ettertid setter jeg stor pris på at lesehorisonten er utvidet og at jeg fikk åpnet øynene. Jeg leser ikke bøker for prestisjens skyld eller for å senere kunne skryte av at "det og det" verket er lest, men samtidig er det litt gøy å ha lest en klassiker som har en unik posisjon i verdenslitteraturen også. Klassikere har en historisk verdi, de refereres ofte til i annen litteratur (både implisitt og eksplisitt), de er som regel gode ettersom de har fått denne statusen, de sier noe om oss mennesker og de har ofte visdom å dele. Jeg fant flere tidløse råd og konstateringer i Odysseen som jeg merket meg underveis, som blant annet disse to:
Skammelig er det å jage på dør en gjest som vil dvele;
likeså ille å holde ham fast, når han ønsker å reise.
Den som er hårdhjertet selv og viser sin ondskap i gjerning,
vorder forbannet. Hver dødelig mann vil ønske ham kvaler,
medens han lever, og efter sin død blir han lastet av alle.
Men dersom mannen er edel av sinn, og hans ferd er den rette,
bærer den fremmede gjest overalt hvor mennesker bygger
vide i verden hans ry og mange velsigner hans godhet.
Når det gjelder selve innholdet foretrekker jeg helst sangene der vi får lese om Odyssevs og hvor han selv beretter om sin skjebne, de som forteller om sønnen Telemakos er tregere og kjedeligere sammenlignet med hva som senere kommer. Det er forståelig at nye lesere kan risikere å hoppe av allerede her. Men holder man ut de 4 første innledende sangene (med mindre man finner dem interessante, da er det jo ikke et problem), så blir det straks mer spennende og dramatisk med både kykloper, sjøuhyrer, lokkende sirener, guder og gudinners inngripen, besøk i dødsriket og mye annet snacks. Odyssevs hjemreise er ikke akkurat noen lyst-tur, og han får bruk for motet og rådsnarheten sin flere ganger.
Joda, historien er godt over to tusen år gammel, men Odysseen er likevel en eventyrlig dramatisk beretning som fortsatt fenger dagens lesere.
Karakter:
Lest:
30. august - 25. sept. 2008
29. august - 6. sept. 2011
