Omveltninger
Gabriels hus 11, Bente Sandberg
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5950-5
252 sider
Hevneren snur opp ned på livet til O’Malley-familien, og Maria får bruk for all sin styrke. Hun søker trøst i barna, men savnet etter Gabriel er uutholdelig.
Det står ikke bedre til i Alta, der problemene tårner seg opp for Elida og Hans. Det ender med en opprivende krangel. Senere på kvelden får Elida sitt livs verste sjokk ...
Elida orket ikke å ta igjen. Med ett følte hun seg tappet for krefter. Med slepende skritt og bøyd nakke gikk hun tilbake til stua og bøyde seg over vogga. Herregud, ka skal det bli til med oss, Anna lille? tenkte hun.
Skjebnetimen er her. Forrige bok i serien avsluttet rett før et stort oppgjør, og det tar ikke mange sidene før det smeller til i Omveltninger i en kamp på liv og død.
Jeg synes vel ikke helt at det dramatiske klimakset fullstendig svarer til den langvarige oppbyggingen og ventingen gjennom flere bøker, mulig fordi jeg derfor hadde bygd opp forventninger om et enda mer alvorlig sammenstøt akkurat der og da med andre følger for enkelte av de involverte. Men det skal understrekes at utgangen av det hele slettes ikke er problemfri eller udramatisk slik som den er nå heller. Det utarter seg til å bli en ganske lei klemme, og skuffet kan jeg derfor ikke si at jeg er i det store og hele. Noen ganger er det greit at de verste forutanelsene ikke slår til, tross alt.
Det inntrer likevel nok av endringer i livene til de mest framtredende karaketerene i løpet av bok 11, akkurat som tittelen lover på forhånd. Først og fremst gjelder dette de to søstrene
Maria og Elida, som begge går igjennom en tung og vanskelig periode.
[Anton] strøk seg over skjegget og sukket. - Enn at dokker begge skulle rammes så hardt av skjebnen, og det samtidig - ja, vi får håpe at det stemme, det som står skrevet; man får ikke større bør enn man klare å bære.
- Vi får tru det, samstemte Serina og blunket. - Men midt opp i all sorgen fins det heldigvis lyspunkta, og det ska vi være takknemlig for. Vi har fått to fine barnebarn. Det e beviset på at livet går videre.
Heldigvis har de to søstrene hverandre, den øvrige familien og venner å støtte seg til. Og i gråtonene som males fram finnes også rom for spøk, artigheter og friskt språk. Det er ikke sjeldent jeg sitter og gliser av enkelte replikker og ord som plutselig smeller til, eller av eiendommelige karakterskildringer.
Kapitlene fra Tromsø sørget for innslag fra et helt annerledes miljø enn hva vi har beveget oss i tidligere, noe som var en spennende avveksling. Også en annen, ganske ny karakter kommer inn på banen igjen, og kanskje får man snart noen nye avsløringer her. Jeg er småspent på hva som vil komme til å skje etter hvert når flere tråder samles og flere hemmeligheter kommer fram i dagslyset.
Prestefruen og hennes gjøren og laden fant jeg mindre interessant i starten av boka og jeg håper denne konflikten blir avblåst på en eller annen måte snart, men forfatteren vrir denne stiuasjonen og den påfølgende avslutningen i boka til å bli dramatisk og muligens skjebnesvanger likevel. Cliffhangeren slår to fluer i en smekk om man kan si det slik, og er slettes ingen dårlig avslutning for denne gang.
Karakter:
Lest:
16. august 2011
Neste bok:
Arven
Forrige bok:
Skjebnehjulet
