Ondskapens hjerte
Krusesagaen 4, Ingelill Kruse Jensen
Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15570-2
254 sider
Oppdraget i København er utført, og Elisabeth er på vei tilbake til norskekysten og Solum gård. Hun håper at morens forkledning og Jacobs nærvær vil beskytte dem mot både riksrådet og den maskerte mannen som hjemsøker drømmene hennes.
"Barnet du bærer, er mitt, vakre blomst."
Ordene hans fikk henne til å snappe etter luft.
"Mitt hjerte fryder seg." Han strakte ut en hanskekledd hånd og berørte henne lett i tinningen, fingrene gled nærmest kjærtegnende over arrene.
"Nei," svarte hun hest. "Ditt hjerte rommer intet annet enn ondskap, men jeg frykter deg ikke. Barnet tilhører meg, og ingen annen, ditt uhyre!"
Bok 4, Ondskapens hjerte, var en fin overraskelse og et hopp oppover igjen når det gjelder flere ting. Jeg synes det skjedde noe hele tiden i denne boka, driven og spenningen holdt seg hele veien igjennom, og konfliktene utvikler seg på en fin måte. Kjærlighetshistorien er også vakker og fortsatt veldig godt beskrevet, og den veves fint inn i alt det andre dramatiske som skjer. Forfatteren er også ellers flink til å beskrive miljø og handling synes jeg, og dialogene faller også fint og naturlig.
Overraskelsesmomentet med at Elisabeth er gravid med den mystiske mannens barn fungerer også fint, og jeg er veldig spent på hva dette vil bety i fremtiden. Og ikke minst hvordan hennes eget liv vil bli fremover, med trusselen som henger over henne, morens strev med å få henne giftet bort og nå den dramatiske episoden på de siste sidene i boka. Den fanget virkelig interessen min, nysgjerrigheten steg raskt et par hakk og jeg gleder meg til jeg får neste bok i hånden så jeg kan lese videre. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg begynte å abbonere på denne serien og forventningene fremover er store.
Jeg synes så langt at dette er den beste boka i serien, og gir den en svak 5'er.
Karakter:
Lest:
26. oktober 2008
Neste bok:
Mykere enn vinden
Forrige bok:
Frihetens pris
