Oppbruddets time
Tre søstre 36, Bente Pedersen
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5914-7
252 sider
Marit og Halvor gruer seg til å ta farvel, nå som Marit skal begynne på jordmorskolen i Christiania. På Flomslett får Alice uventet besøk av en rasende Ingrid. Snart ryker de sammen i et heftig slagsmål.
- Du kan ikke komme hit og spy ut edder og galle og klenge deg på mannen min. Du trenger ikke å se ned på meg. De kaller deg nok dronninga av Målselva, men det sies like ofte i spit som i beundring, du må ikke tro noe annet ...
Henrik står også på reisefot, men målet for denne reisen er farlig - og langt borte. Underveis møter han en kvinne han har gjort alt for å glemme ...
Oppbruddets time er endelig kommet, og Henrik og Marit skal ut på en lang reise. Den ene drar ut i det ukjente for å jobbe som lege under Afrikas brennende sol, den andre til Christiania - som også er som en helt annen verden når man er en ung jente på 17 år...
Etter en kort prolog som gir et forvarsel, går veien rakt til Jakobvollen der en nyhet serveres over en kaffekopp. Det første kapitlet av Oppbruddets time er både fornøyelig, opprørende og kjærlig. Det gnistrer til mellom Ingrid og Alice - noe som ikke akkurat er nytt - men det ble i alle fall en litt lattermild åpning av boka.
Bok nummer 36 i serien spiller på mange flere strenger. Vi får lese mer om Halvor og Marit, og skildringene av ung kjærlighet og følelsene som blomstrer er søte, men også nøkterne og troverdige på samme tid. Det blir aldri kun sus og dus og klissete og søtladent, det er alltid en tone av alvor i bakgrunnen. Man gjør seg mange tanker og forventninger, men alt blir ikke bestandig slik som man har drømt om. Alle opplevelser har ikke toppsukker på eller kan måle seg med drømmene, selv når man er ung og inderlig kjær i hverandre. Her kan nok mange lesere kjenne seg igjen...
Som varslet i baksideteksten støter Henrik i Christiania på en kvinne han ikke hadde håpet å noensinne se igjen, og saken viser seg å ta en litt uventet vending. De påfølgende sidene skapte litt nysgjerrighet på hva som vil komme ut av dette nå som den løse tråden tydeligvis er på vei til å taues inn igjen. Men aller, aller mest spent er jeg nå likevel på hvordan den nye hverdagen blir for våre to venner Henrik og Marit, og neste bok innfrir forhåpentligvis mange av de sterke forventningene og ønskene. Utålmodigheten må holdes i tømmene litt til, for det er i alle fall ikke snakk om mangel på interesse når det kommer til disse to skjebnene.
Epilogen som henger sammen med prologen avslutter det den så smått varslet om. Litt sørgmodig er det jo, men veldig elegant gjort også på samme tid. Et kapittel
avsluttes, men nye muligheter skapes og veier ryddes, selv om det nok ligger et stykke fram i tid. Boka sørger uansett for at det er ting å glede seg til i neste også, og det er jo noe av det viktigste i slike romanserier.
Karakter:
Lest:
9. - 10. februar 2011
Neste bok:
Hjerteknuser
Forrige bok:
Bedragets pris
