Oppklaringer
Flammedans 40, Jane Mysen
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34914-1
253 sider
Turid finner brev fra Stein Gåsbakk som er adressert til henne. Hun forstår med en gang at det er Mogens som har gjemt dem. Hun oppsøker Anna og spør om hun vil være med til Kristiania og finne doktoren. Anna sier ja, og i oktober kjører toget deres inn på jernbanestasjonen i hovedstaden. Når de ankommer Gåsbakks gods, åpner en kvinne døren og ber dem inn i stuen.
Først da de hadde satt seg, begynte kvinnen å forklare. - Stein har fått tæring. Doktoren som ser til ham, sier at han ikke kan bli frisk. Det går bare en vei, sier han.
Turid satte fra seg koppen med et smell. - Tæring, hvisket hun.
- Ja. Han har vært syk lenge.
- Hvorfor ga han ikke beskjed? Jeg har ... Turid løftet hånden mot munnen.
Oppklaringer forteller om Anna, Turid, Elias og Helenas hverdager, som i blant inneholder mer dramatiske innslag enn det dagligdagse arbeidet. Følelsesmessige konflikter, noen oppklaringer som tittelen lover og små vanskeligheter, samt en liten dråpe av mystikk og overnaturlighet. Småspennende ved noen anledninger, men ikke oppslukende i det store og hele.
Det som fristet meg da jeg leste baksideteksten dukket dessverre ikke opp før sent i boka, og fikk derfor naturlig nok liten utstrekning og var raskt overstått. Jeg hadde håpet på en endring og noen følger allerede nå ettersom det først og fremst var denne saken jeg var mest spent på å få lese om. Ettersom det veksles mellom flere karakterer med hver sin historie som skal fortelles blir hver bok variert innholdsmessig, men framgangen blir langsommere når det er mye som skal favnes over. Jeg kunne tenkt meg å gå dypere inn i noen av dem på bekostning av andre karakterer, og dermed fått lese mer om dem her og nå og fulgt dem lengre framover i hver bok enn hva som er tilfelle.
Jeg savner også fortsatt mer av det særegne "taterlivet" i bøkene sammenlignet med hvordan det var før, nå som nesten alle de viktigste karakterene er blitt bofaste og arbeider og bor på en gård. Ikke at Flammedans kan sammenlignes direkte med noen annen "gårdsserie" der ute, det er ikke det jeg mener, men jeg hadde frydet meg om det igjen hadde blitt skrevet inn mer reising og flere tater-tradisjoner og detaljer som fascinerer meg og var med på å gjøre serien unik fra bok 1.
Etter 40 bøker må jeg innrømme at det ikke er noen brennende, higende lengsel etter å måtte lese videre, selv om jeg kommer til å følge med på reisen framover. Bøkene er jo fremdeles hjemmekoselige og lettleste, befolket med mange karakterer jeg har "levd med" i flere år nå, men de tar meg ikke med storm lenger. Jeg forventer ikke samme trøkk i bok 40 som i bok 4, når alt er nytt og det er store handlingslinjer å følge, men en lykkelig forening her og der og en påfølgende god avslutning hadde ikke vært forhastet for meg. Det må understrekes at dette ikke er noe som kun gjelder Flammedans, jeg merker godt at jeg - etter å ha lest så mange serier som jeg har gjort fram til i dag - oftere kan bli utålmodig nå enn før når seriene går over flere titalls bøker.
Det jeg er litt nysgjerrig på nå er vel Turids situasjon og hvordan dette vil ende. Det er vel denne saken og Elias' skjebne jeg først og fremst har størst forventninger og tanker knyttet til etter denne boka. Men kanskje dukker det opp noe som fenger mer i de kommende bøkene?
Karakter:
Lest:
4. august 2011
Neste bok:
Dans i måneskinn
Forrige bok:
Uskyldig dømt
