Orkestergraven
Unni Lindell
Aschehoug, 2005
ISBN: 82-525-6131-4
349 sider
42 år gamle Siv Ellen Blad spiller bratsj i et orkester. På dagtid jobber hun på et postkontor. En kald vinternatt blir hun drept på vei hjem fra en konsert. Hun blir funnet død i en grøft på Vinderen i Oslo.
Hun hadde fått ham til å føle seg så liten, som et barn. Som det barnet han helst ville glemme at han hadde vært. Alle tapene hadde hun fått ham til å gjenoppleve. Å planlegge et drap var absurd, ikke ulikt å fly. Han hadde tråkket på en CD, sklidd og falt mot kanten av kommoden på soverommet hennes. Smerten fylte ham med raseri. Da han reiste seg igjen var alt forandret. Hun hadde gjennomskuet ham. Hun måtte dø. Han bestemte seg for å gjøre det noen dager senere, han gjorde det. Og nå var hun død.
Politiførstebetjent Cato Isaksen finner raskt ut at flere menn kan ha hatt grunn til å drepe Siv Ellen Blad: Eksmannen axel Blad, eller stesønnen hans, musikeren Pavel Pletanek, leieboerens husvenn, en pensjonert advokat eller en ung postkunde. Hvem av disse mennene drepte henne og hvorfor?
I denne femte romanen om Cato Isaksen tar saken en dramatisk vending når morderen legger etterforskeren for hat og på sin uhyggelige og utspekulerte måte invaderer familielivet hans.
Cato Isaksen har jeg lest flere bøker om ved tidligere anledninger, og her i Orkestergraven får han nok et mord å oppklare. Sammenlignet med de forrige bøkene jeg har lest av forfatteren synes jeg ikke denne når helt opp til toppen. Til det mangler det litt mer på spenningsfronten synes jeg, selv om den sakte men sikkert bygger seg opp og blir mer intens mot slutten av boka - særlig de siste par sidene var bra! Det at morderen blander seg inn i Cato Isaksens privatliv var et lurt trekk av forfatteren etter min mening, det gjorde boka mer skummel og fengende mot slutten.
Jeg liker karakterene som er med i boken, de er godt beskrevet og jeg ser dem levende for meg. Spesielt lille Georg falt jeg for, med den usynlige vennen Tipp og snakket om ufoer og sjokoladepudding. Cato Isaksen er også en sympatisk fyr, selv om han ikke er min favorittetterforsker i litteraturens verden.
Alt i alt en grei bok, men ikke den beste jeg har lest av Unni Lindell.
Karakter:
Lest:
16. - 18. mai 2006
Les også:
Sørgekåpen
Nattsøsteren
Rødhette
Honningfellen
Mørkemannen
Pass opp! Her kommer gud og hun er en katt
