På flukt Jordmoren 18, Sigrid Lunde |
Cappelen Damm, 2008 | |
I fullt sinne har Lars kastet ut Astri, men han angrer seg så fort han er edru igjen. Han både trygler og truer for å få henne til å komme tilbake, men Astri føler ikke lenger at det er trygt å bo på Storset, hverken for henne eller datteren. Likevel er det én ting som gjør at hun ikke kan bryte helt med Lars. Han sitter på farlig kunnskap som kan ødelegge karrieren til faren hennes, og skjemme henne ut for hele bygda. Hun stivnet på sykkelen da hun hørte motorsykkelen bak seg. Det var mørkt, og lykten på sykkelen hennes sendte bare et sparsomt lys på den ujevne grusveien. Den kraftige lyskjeglen fanget henne, og føreren saknet farten. Hun snudde hodet mot siden, og så rett i Lars' forskende øyne da han skjøv opp førerbrillene.
I bok nummer 18 skjer et stort vendepunkt i serien. Det som skjer har forsåvidt ligget i kortene en god stund nå, selv om det har vært litt frem og tilbake i de siste bøkene. Men nå skjer det altså endelig! Spennende! Jeg turte nesten ikke å tro det jeg leste først, og jeg var selv veldig usikker på hvordan ting ville utvikle seg mens jeg leste, jeg turte ikke å føle meg for trygg, uansett hva. For flere ganger i boka dukker det opp små detaljer som gjør at handlingen brått kan ta en helt annen vei, alt ettersom. Det gjør også at boka ikke føles langdryg, selv om handlingen naturlig nok handler mest om Astri og Lars og problemene og utfordringene som kommer i kjølvannet etter hendelsen på de første sidene. Siden det skjer noe stort og avgjørende i serien, så er det veldig greit at boka konsentrerer seg mest om de to og følgene. De andre konfliktene som har vært til stede i tidligere bøker og som ennå ikke er løst er litt mer i bakgrunnen. |
| |