På fremmed jord
Polarnetter 17, Ellinor Rafaelsen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-31846-8
238 sider
- Mamma, må jeg være her? Aurora var på gråten da hun satte fra seg selskinnssekken.
- Foreløpig må du det, svarte Tora og følte med datteren. Så alene hun måtte føle seg. - Vi får se om vi finner en annen løsning senere.
- Kommer du og besøker meg? Auroras stemme lød tynn og ynkelig.
- Ja, du kan da skjønne det.
- Kom ofte.
- Ja, vennen min. Tora klemte datteren inntil seg og svelget hardt for ikke å vise hvor tung denne avskjeden var for henne også.
Ny bok, nytt land, nytt miljø og en helt ny hverdag! Tora og datteren Aurora har blitt evakuert til Skottland, og de må nå oppholde seg der til krigen er over. Det verste av alt er likevel at ektemannen og faren Frederik kom bort på havet under overfarten... På fremmed jord er i tillegg nest siste bok i serien, så det er da naturlig at man begynner å se enden og at trådene nå begynner å legge seg fint sammen og bli avsluttet litt etter litt.
Store forandringer, enten de nå er gode eller mindre gode, kan ofte å være forfriskende avvekslinger. Denne boka er intet unntak så i måte. Den nye hverdagen er en stor kontrast til det gamle familie- og fangstlivet på Svalbard, og samtidig en vond og fremmed situasjon for de involverte. Et helt annet land og et annet språk skaper utfordringer, men også på det personlige planet må Tora gå noen runder med seg selv. Det blir gjort tanker om fremtiden, å det å leve videre og tørre å føle igjen etter Frederiks død. Det blir enkelte konfrontasjoner og kvaler ut av dette, men denne hovedkonflikten og oppbyggingen av den ble ikke mer enn lunken. Litt fordi noen lignende allerede har skjedd tidligere i serien da Tora var alene, delvis fordi akkurat samme grep ble brukt i forfatterens forrige serie, og mest fordi overbevisningen om at dette ikke ville holde uansett var tilstede. Når man velger å la muligheten være åpen er det som regel en grunn til det, og her var det ganske åpenlyst. Likevel, som leser blir man blir jo ikke skuffet og det er vel ingen som ville ha ønsket det annerledes, men noen overraskelse var det ikke. Hadde det gått lengre tid (flere bøker) og flere potensielle forviklinger og konsekvenser, ville det nok ha vært mer spennende. Det er bra at handlingen ikke går på tomgang mot slutten av serien, men for meg var det var heller rammen rundt og de forandringene som var mest interessant.
Hendelsen på siste side var godt timet og akkurat som forventet. Men det er da litt spenning tilstede før neste bok likevel. Selv om man kan ha noen anelser om hvordan slutten blir i grove trekk, så er det da fortsatt rom for noen overraskelser når det gjelder framtiden og eventuelt hva årene framover vil bringe. Det siste kommer jo forsåvidt an på hvor og når forfatteren vil sette punktum. Sisteboka kommer nok til å bli lest så fort den kommer i postkassen, jeg er alltid nysgjerrig når det er snakk om den endelige avslutningen i slike serier.
Karakter:
Lest:
16. - 17. januar 2011
Neste bok:
Tidens tann
Forrige bok:
Hjemkomsten
