På gravens rand
(Originaltittel: At grave's end)
Udødelig spenning 8, Jeaniene Frost
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-516-4599-7
332 sider
Innerst inne visste jeg at det var sant. Det var første gang jeg så at øynene mine glødet ... Omtrent seks måneder senere drepte jeg min første vampyr.
Den hemmelige agenten Cat Crawfield er halvt menneske og halvt vampyr. Hun arbeider hardt for å beskytte vanlige mennesker mot farlige skapninger. Men oppdragene har skaffet henne mange fiender, og snart kan hun ikke lenger skjule sin virkelige identitet.
Hennes egen far, vampyren Max, truer henne på livet - og han er ikke den eneste. En vampyr fra kjæresten Bones' fortid viser seg å være ute etter hevn, og Cat har bare én mulighet: Hun må omfavne sine vampyrinstinkter på en helt ny måte for å redde Bones og seg selv fra en skjebne verre enn graven ...
På gravens rand overrasket litt med å sette inn et høyt gir fra start etter forrige boks tamme avslutning, og da suste kapitlene forbi og ble lest ganske raskt. Bok nummer tre om Cat Crawfield ligner veldig mye på de forrige to. Her er det hånlige replikker, dramatikk så det holder, overnaturlige skapninger, krig og sterke følelser. Nok en gang blir vår heltinne innblandet i kamper på liv og død, og det er renkespill, slossing, gørr, blod, onde planer og en hel del skurker å fange.
Likevel blir det aldri en oppslukende bok, selv om flyten og tempoet er der. Plottet er mye enklere denne gangen og fenger ikke like mye, det er mindre humor enn tidligere og det er altfor mange karakterer å holde styr på for å nevne noe. Cat selv fungerer strålende i jobben sin som vampyrjeger, men noen favoritt heltinnemessig er hun ikke. Spesielt er det den ensidige måten hun blir framstilt på som irriterer og trekker ned. Det finnes ikke grenser for hvor dyktig, rask, sterk og flink hun er - selv til og med når hun er trøtt og i dårlig form! - og hvor enkelt hun overvinner og dreper de hun kjemper mot. Det er aldri noen tvil og usikkerhet til stede, enda hun faktisk bare er halvt vampyr og kjemper mot eldre og sterkere motstandere. Ved noen anledninger blir det hele usannsynlig - selv til oppdiktet spenningsbok å være. To andre karakter som var sympatiske og falt i smak i de første bøkene, er også mer overdrevne eller har mistet litt av futten i denne boka. Synd!
Glemmer man dette og fokuserer på at det er en bok med mye flyt og kjapp dramatikk på overflaten, går bok lesingen unna likevel. For det er ikke mye dødtid her, det skal forfatteren ha skryt for.
På gravens rand var ikke direkte dårlig heller, men den blir neppe husket lenge. Strammere redigering, et mer interessant plot og færre unødvendige karakterer hadde hjulpet mye på totalinntrykket. Slutten hadde passet bedre på en frittstående bok istedet for en seriebok. Her er det ingenting som ikke avsluttes eller oppklares, og da er det ikke mye som trekker fram mot neste bok.
Karakter:
Lest:
20. - 23. august 2010
Neste bok:
Tidlig grav
Forrige bok:
Ett ben i graven
