På reise
Flammedans 36, Jane Mysen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32161-1
254 sider
Livet på reise har mye spenning å by på. Anna ber småjentene om å hente vann i elven.
Den sterke strømmen tar tak i en av dem.
Anna forteller historier ved bålet, uvitende om ondskapen som holder øye med dem fra skogen.
Anna begynte å fortelle. - I riktig gamle dager lot buroene stuene stå åpne natt og dag.
- Var det ingen som stjal, den gangen? brøt Nora inn. Anna strøk henne over håret. Nora ville få svar på spørsmålet sitt i løpet av historien.
- Så begynte det å ferdes reisende på veiene, og buroene måtte sette kroker og slåer for dørene sine.
- Tatere stjeler ikke! Denne gangen var det Linnea som avbrøt henne.
Anna smilte. - Det har alltid vært noen som stjeler. Tatere også. Disse ødela for de andre, som var ærlige og reiste i fordragelighet, og med et ønske om å få være i fred. Etter hvert ble det slik at tatere fikk skylden for det meste av det gale som skjedde.
Bok 36 har fått tittelen På reise. Reising og frihet er jo en av de tingene jeg forbinder spesielt med tatere, så jeg er veldig glad for at dette nå igjen tas inn i serien selv om man må vente en stund på å få lese om det i denne boka. Anna og hennes nærmeste har jo vært bofaste lenge nå, så det er godt med en forandring. Det er jo også en gyllen mulighet for å endre kursen litt i noen konflikter og også skrive inn nye opplevelser underveis...
Handlingen i første halvdel av boka var ikke så veldig variert, selv om det naturligvis er detaljer som skiller handlingstrådene fra hverandre. I to saker står et barn i midten og er gjenstand for uro eller konflikter, i andre sidehandlinger er graviditet og barn også framtredende. Den saken som det knyttes mest spenning og interesse til for min del får vi egentlig ikke lese så mye om, selv om dette heldigvis endres i den siste halvdelen. Men det er ikke alt som engasjerer like sterkt lengre. Kanskje fordi det ikke er en så tydelig og sterk rød tråd lengre? Jeg savner noen store eller avgjørende "mål" å lese mot, det føler jeg ikke at det er nå i enkelte saker. Det skjer jo saker og ting - boka er absolutt ikke innholdsløs - men det er ikke så mye jeg går og venter og lengter spesielt etter skal skje framover, slik som mange ganger tidligere i serien. Unntatt konflikten med Oda, da.
Interessekurven gikk likevel bare oppover og oppover etter hvert kapittel, heldigvis. Etter at reisehverdagen inntrådde med dens møter og varierte opplevelser var den gode, gamle Flammedans-følelsen tilbake for fullt mot slutten av boka. Tross alt er akkurat dette en av flere ting som gjør serien ekstra spesiell, så gjerne mer av dette framover!
Både en av sidehandlingene og reiselivet avsluttet med noe uventet som varsler om dramatikk eller nye problemer, så det er da likevel minst to omstendigheter som holder på spenningen fram til neste bok.
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
19. oktober 2010
Neste bok:
I fiendens vold
Forrige bok:
Valgets kval
