Pianolærerinnen (Originaltittel: The Piano Teacher)
Janice Y.K. Lee
Gyldendal, 2010
ISBN: 978-82-05-38366-1
330 sider
1942: Engelskmannen Will Truesdale ankommer den britiske kolonien Hongkong og forelsker seg hodestups i den asiatiske skjønnheten Trudy Liang. Men deres lykke skal vise seg å bli kortvarig. Japanske styrker invaderer Hongkong, og krigen får fatale konsekvenser for dem begge. Hvem kan de stole på i skyggen av den brutale krigen? Kan de skille venner fra fiender?

Ti år senere ankommer nygifte Claire Pendleton Hongkong og får jobb som pianolærerinne hos den velstående familien Chen. Der blir hun kjent med den gåtefulle gartneren Will. Snart blir hun hans elskerinne - bare for å oppdage at Will bærer på en mørk fortid.

Pianolærerinnen er en vakker og opprørende fortelling om to elskende og en umulig kjærlighet. En gripende historie om krig og fred, kjærlighet og hat, mot og overlevelse.



Ekteparet Claire og Martin Pendleton reiser fra England til Hongkong, der Martin skal jobbe i vannforsyningsetaten. De har vært gift i knapt fire måneder, og Claire takket ja til frieriet fra den mye eldre Martin av fornuftsgrunner. Mer for å komme vekk fra en bitter mor, snarere enn av kjærlighet. På den andre siden av kloden, i et fremmedartet land med nye lukter, smaker, omgivelser og mennesker, er det at Claire endelig får oppleve sterkere følelser...
Slik var altså ankomsten til Hongkong, som ikke lignet noe Claire hadde forestilt seg. Bortsett fra de sedvanlige kolonikvarterene - med ro og fred, prektige pottepalmer og bonet treverk i hvitkalkede bygninger - var byen støyende, overfylt, skitten og travel. Husene lå tett inntil hverandre og hadde gjerne klær hengende til tørk på bambusstenger. [...] Her fantes mennesker av alle slag.
Bokas kapitler veksler mellom å følge Claire i bokas nåtid i 1952, og gartneren Will fra 1941 og i årene som følger. Gjennom denne vekslingen får vi vite hvordan Will har blitt som han er, hva det er han og enkelte andre i persongalleriet skjuler, og hva som hendte med hans første kjærlighet. Boka gir et interessant innblikk i situasjonen i Hongkong under krigen, og hvordan blant annet engelskmenn og amerikanere hadde det da de ble internert i fangeleirer da japanerne tok over. Beskrivelsene er detaljerte og troverdige, det er lett å se for seg byen i fredstid og krigstid, med mennesker fra både høyere og lavere klasser. En spennende tid og et fascinerende - og for meg også fremmedartet - miljø.
Som kjærlighetshistorie skuffet boka litt, etter de forventningene jeg hadde bygget opp da jeg leste baksideteksten. Den var tankevekkende, absolutt, men ikke gripende eller opprørende. Claire selv virker også litt overflødig. Selv om boka har fått tittelen Pianolærerinneren, er det Trudy og Will og deres historie som engasjerer til en viss grad, og som er det store midtpunktet. Claire blir bare verktøyet for å rote i fortiden og få vite hva som skjedde, og hvordan ting henger sammen og etterhvert blir synlig i nåtiden. Fortidens grep kan være hardt, og det er ikke bestandig man greier å riste den av seg...

Noe av det som gjorde at boka ikke fenget helt, må vel karakterene ta litt av skylden for. Dette må vel være den første boka jeg har lest der jeg av en eller flere små og store grunner, ikke har likt noen av de viktigste karakterene noe særlig. Noen er litt mer sympatiske enn andre, men de føltes ikke så viktige for meg, jeg får ingen nærhet til dem.
Pianolærerinnen ble ikke en fantastisk leseopplevelse, men heller ikke en skuffende dårlig en. Forfatteren skriver godt og det historiske rundt handlingen interesserer meg, men handlings- og karaktermessig synes jeg det manglet litt. Noen av motivene og grunnene som ligger bak enkelte handlinger forble litt vage. Slutten kom også litt brått, selv om den passet ganske bra da jeg fikk grunnet litt over den.



Karakter:


Lest:
23. februar - 5. mars 2010


Boka kan kjøpes her: