Pliktens lodd

Farlige krefter 19, Elin Brend Johansen

Cappelen, 2008
ISBN: 978-82-02-28159-5
199 sider

- Velkommen til gårds, sa hun forsiktig, men smilende.
Rytteren nikket høvisk tilbake. Nå så Sunniva at han holdt et sammenrullet dokument i den ene hånden.
- Jeg søker Karl Rusten til Johansgård, sa mannen med myndig stemme.
- Det er meg! Karl kom til syne i døråpningen. - Hva vil en kongens mann med en bondesønn som meg?
- Jeg kommer med bud fra stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, sa rytteren mens han festet blikket på Karl.
Sunniva foldet hendene. Hun kjente en emmen smak i munnen. Det kunne ikke være som hun fryktet. Det måtte ikke være slik.

Jeg var veldig spent på å få lese mer om Anna Caroline og Tor etter forrige bok, og selv om handlingen ikke akkurat kan kalles god eller lystig nå som de etterhvert blir gift, så underholdt den godt. Jeg har sympati med Anna Caroline, og jeg må si jeg spekulerer veldig på hvordan dette ekteskapet vil bli. Og ikke minst om Tor noen gang vil skikke seg og bli voksen.
Men, det skjer jo også flere ting enn bare denne konflikten i boka. Norge er i krig med svenskene og Karl og Tor blir utskrevet som soldater og må være med og kjempe. Dette kan jo få store konsekvenser, alt ettersom om de overlever begge to eller ikke. Det skal bli spennende å følge dem videre i neste bok. Samtidig så trues også famillien Rusten av andre ting. Trolldomsanklagene blir mange og store igjen og bygdefolket er villige til å gjøre det meste for å få fjernet dem fra bygda. Dette er vel ikke det som fenger mest ved boka, for jeg regner at det ordnes på noe vis likevel. Noe som minner meg på at Maria slapp ganske billig unna: Så fort hun rømte fra Danmark så var hun mirakuløst trygg. Hva er forklaringen på at ingen senere prøver å finne henne her i Norge igjen, med tanke på at kongen selv har beordret denne jakten på hekser i riket sitt? Hun lever jo ikke akkurat i skjul heller. Nok en gang savner jeg en ordentlig forklaring, løsningen på konflikten er for lettvint.

Endelig får vi vite litt mer om medaljongen også, og nå ser det ut som om mysteriet rundt den skal løses. Det skjedde på en ganske overraskende måte, jeg hadde ikke trodd at dette var måten Sunniva skulle få vite mer om den på, men det er jo flott at jeg ble overrasket her. Og tittelen på neste bok lover jo godt...
En annen ting jeg må trekke frem som positivt i forhold til spesielt de to siste bøkene er at vi her ikke hopper så kjapt fra situasjon til situasjon slik som jeg har kommentert tidligere, og handlingen ble dermed ikke så "oppstykket" men fløt bedre synes jeg.

Flere ganger mens jeg har lest bøkene i denne serien har jeg forresten fått små assosiasjoner til de første bøkene i Sagaen om Isfolket, både når det gjelder personer og små ting i handlingen. Ikke slik at det blir påfallende eller dumt på noe vis, jeg liker jo det jeg leser og noe av dette kan jo forklares med at de bøkene jeg tenker på har handling som foregår på samme tid. Spesielt når det gjelder krigen i denne boka og at brødrene blir tvunget til å ut å kjempe.
Uansett så var boka grei å lese ut og den underholdt fint, og jeg gir den en god 4'er.

Karakter:


Lest:
7. oktober 2008

Neste bok:
Medaljongens hemmelighet

Forrige bok:
Skandalen