Predikanten
Jordmoren 25, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-30006-7
254 sider
Sæterdalen får besøk av en omreisende predikant, og bygda står omtrent på hodet. Folk strømmer til teltet hans, og mange blir frelst. Astri er skeptisk, men både Signe Helgebakk og Leif vier predikanten overraskende mye oppmerksomhet. Senere på sommeren er det fest på setra.
Astri danset til hun ble svett, og satte seg sammen med Lars for å puste ut. En ung mann sto litt tilbaketrukket og smilte sjenert mot dem. Astri tok seg for munnen. - Er det ikke pastor Andersen?
Lars rettet seg opp. - Nei, dæven! E det predikanten?
Andersen nikket. - Det er De som eier denne setergården?
- Jau. Lars stirret skeptisk på ham.
- Da har De ikke noe imot at jeg holder en liten andakt og gir litt tid til alvorlig ettertanke?
Nå begynte Lars å le. - Ja, det e mange her som kunna ha godt 'tå eit gudsord, sa han og blunket til Astri.
En predikant kommer til bygda, og folk tiltrekkes av ordene hans. Noen håper på helbredelse av forskjellige plager, mens andre kun ønsker å delta for å høre Guds ord. Men noen vil også bruke ham som et ledd i onde planer for å ramme andre...
Det skjer ikke store, dramatiske ting i løpet av boka, det er mer små hendelser etter hverandre. Om dagligliv på Storset, ting som skjer ellers i bygda, seterliv, ringvirkningene av predikantens besøk og lignende. Men selv om det først er mindre storslåtte saker som skjer og litt mer rolig handling enn i andre bøker, så sørges det samtidig for at det dukker opp "noe" som gjør det fristende å lese videre med jevne mellomrom. Dessuten tar handlingen seg opp i siste halvdel, der blir det straks mer dramatikk og vonde følelser igjen. Tidligere har vi lest mye om Lars og i det siste om Turid også, men denne gangen er det Leifs tur til å komme mer i søkelyset enn før.
I Jordmoren finnes det flere personer jeg bryr meg om, som jeg har blitt kjent med på godt og vondt i flere bøker nå. Jeg synes synd på enkelte, irriterer meg over andre, gleder meg på deres vegne, skjærer tenner og krysser fingre alt ettersom. Og fordi personene engasjerer uansett så gjør det ikke så mye at handlingen i en bok eller to ikke er fullt like intens som tidligere. Man må lese videre likevel, man må jo få med seg hva som skjer og hvordan det går med dem. Det er jo ingen dårlig drivkraft det heller, og med tanke på hvilket år serien nå befinner seg i så har Astri og de andre mye i vente fra og med neste bok uansett. Det skal bli interessant å se hvilke konsekvenser krigen får i Sæterdalen.
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
25. - 26. august 2009
Neste bok:
I krigens skygge
Forrige bok:
Mørke drifter
