Pygmalion
Bernard Shaw
Penguin Books, 2003
ISBN: 978-0-14-143950-1
122 sider
"Yes, you squashed cabbage leaf... you incarnate insult to the English language: I could pass you off as the Queen of Sheba"
Pygmalion both delighted and scandalized its first audiences in 1914. A brilliantly witty reworking of the classical tale of the sculptor who falls in love with his perfect female statue, it is also a barbed attack on the British class system and a statement of Shaw's feminist views. In Shaw's hands, the phoneticist Henry Higgins is the Pygmalion figure who believes he can transform Eliza Doolittle, a cockney flower girl, into a duchess at ease in polite society. The one thing he overlooks is that his "creation" has a mind of her own.
This is the definitive text produced under the editorial supervicion of Dan H. Laurence, with an illuminating introduction by Nicholas Grene, discussing the language and politics of the play. Also included in this volume is Shaw's preface, as well as his "sequel" written for the first publication in 1916, to rebut public demand for a more conventionally romantic ending.
Nok en klassiker står for tur; denne gang den engelske Pygmalion av Bernhard Shaw. Dramaet som mange kanskje kjenner som musicalen/filmen My fair lady? Selv har jeg hverken sett musicalen eller lest stykket tidligere, så dette ble et nytt og spennende møte.
Bernard Shaw har tatt Pygmalion-myten og skrevet sin egen vri. Her møter vi professor Henry Higgins, som vedder med Colonel Pickering om at han kan få blomsterselgerjenta Eliza til å framstå som en baronesse i løpet av 6 måneder. For en jente som kommer fra rennestenen og er vant til små kår blir dette en stor forandring. Selv bare det å ta et bad skal vise seg å være utenkelig og litt skremmende for Eliza:
LIZA. Gawd! whats this? Is this where you wash clothes? Funny sort of copper I call it.
MRS PEARCE. It is not a copper. This is where we wash ourselves, Eliza, and where I am going to wash you.
LIZA. You expect me to get into that and wet myself all over! Not me. I should catch my death. I knew a woman did it every Saturday night; and she died of it.
Pygmalion handler om selvstendighet, om å tro på seg selv og ha selvrespekt, og det at man er en ekte person med følelser og meninger selv om man forandres og kles med lånte, falske fjær. Et veldig vittig stykke å lese, samtidig som det har en ironisk og alvorlig brodd også. Shaw sparker ut mot klassesystemet og da spesielt middelklassen, midt i all komikken.
DOOLITTLE. [...] I have to live for others and not for myself: thats middle class morality.
Og:
LIZA. I sold flowers. I didnt sell myself. Now youve made a lady of me I'm not fit to sell anything else.
Pygmalion ble en overraskende artig leseopplevelse. Komedier skal jo være morsomme og jeg hadde ikke regnet med noe annet, men den greide likevel å overraske meg. Temaet var engasjerende, og den språklige delen med blant annet fonetikk var også et originalt innslag. Litt ekstra artig fordi jeg selv har vært borti faget i studiene mine. Karakterene var også sjarmerende på hvert sitt vis.
Jeg liker også slutten, jeg liker at Eliza er tro mot seg selv og at det dermed ikke blir en unaturlig, frampresset slutt bare fordi stykket er en "romanse". Det følger med et etterord der forfatteren forklarer hvorfor han valgte denne løsningen ettersom det var flere som reagerte på dette bruddet med normen, noe som bare forsterker min egen oppfatning at noe annet ville ha blitt feil. Men de som bare har sett musicalen/filmen og er vant med den, vil kanskje være noe uenig? Jeg holder likevel på mitt: Dette er den riktige slutten.
Karakter:
Lest:
9. - 10. desember 2010
