Redningsmannen
Villblomster 14, Kate Helen Simonsen
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5927-7
251 sider
Lengst inne i fjordarmen ligger bygda Vik. Et lite sted med storgårder og husmannsplasser - og mennesker som drømmer om å skape et godt liv for seg og familien. Her vokser Elina opp.
Hun gleder seg til bryllupet. Men det er ikke lett å få innpass i bygda. Forskjellen mellom rik og fattig er stor, og folk glemmer ikke så lett at hun stammer fra husmannsslekt. En av de mest kritiske er Bjørnars tidligere forlovede.
Uværet bryter løs en dag Elina er ute og går alene. Det snør så tett at hun ikke ser hånden for seg, og snart går hun seg vill.
Dagene hjemme i Måkevika er ikke innholdsløse, og Elina har som vanlig nok å være opptatt med. Hverdager fylt med med arbeid av ulik art blandes ut med uventede besøk, kritiske sambygdinger og mørke skygger som synes å luske rundt huset nattestid...
Sveio-miljøet er fortsatt ganske nytt i serien, og gjennom visitter til flere gårder og ulike andre hendelser blir Elina litt etter litt bedre kjent med bygda og menneskene som bor der. Velkomsten hun får er av varierende art, og sladder og klassebevissthet finnes her som alle andre steder. Jeg var veldig spent på den geografiske forflytningen da den trådde inn i serien, og er så langt veldig fornøyd med retningen serien nå har tatt. Forfatteren har greid å gjøre også det nye livet til Elina interessant og spennende, det føles ikke som noe tap eller savn å ha forlatt Vik akkurat nå.
Boka har flere dramatiske topper fra både start til slutt, men også partier fylt med andre opplevelser og hverdagsligheter. Husmannsplassen i Måkevika er for det meste fylt med kjærlig omsorg, barnelatter og barnesmil, kveldsstunder med håndarbeid og andre vare, gode stemninger som gjør at også disse skildringene blir fin avveksling selv om pulsen er rolig.
Kjærligheten må heller ikke glemmes, man får det man kan ønske seg av ømme kyss, nære stunder og varm samhørighet. Som leser er det ikke til å unngå å dele denne gleden og lykken som nå kan blomstre etter tidligere bøker med skjær i sjøen og følelsesmessige vanskeligheter. Med konflikter og usikkerhet på andre områder blir boka likevel balansert, og sklir ikke ut til å bli for rosenrød eller neddempet.
Avslutningen henger sammen med tidligere innblikk og handling i boka, og kanskje kommer det et vendepunkt i neste bok? Redningsmannen har uansett sørget for en stemningsfylt og variert lesestund i mellomtiden.
Karakter:
Lest:
1. mars 2011
Neste bok:
Ufred
Forrige bok:
Nye tider
