Face your fear. Accept your war. It is what it is. En bok om liv og død, vennskap og kjærlighet og om hvordan en ung jente møter sin egen frykt.
I august 2008 fikk 17 år gamle Regine Stokke fra Kristiansund diagnosen akutt leukemi. Et par måneder senere opprettet hun bloggen "Face your fear", som snart ble blant Norges mest leste. Her skrev hun: "Døden er skummel. Det er den jeg frykter aller mest akkurat nå. Jeg vil ikke dø fra mine venner og min familie. Vil ikke etterlate dem triste. Jeg vil leve mer, oppleve mer." Heldigvis fikk Regine oppleve mer, leve mer. Gjennom rockekonserter, egen fotoutstilling, "tidenes beste bursdagsfeiring" og nære stunder med familie og venner fikk hun gjort alt ut av et altfor kort liv. I desember 2009 døde Regine. Familie og venner mistet en varm, klok og morsom jente - en jente som, med sin forbilledlige åpenhet, også får oss til å reflektere over egne liv. Regines blogg, utvalgte kommentarer fra leserne og minneord fra hennes nærmeste har til sammen blitt Regines bok.
Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Ord blir litt fattige, når jeg skal prøve å beskrive denne leseopplevelsen og tapre Regines siste ord. Boka var en veldig sterk leseopplevelse, akkurat som jeg hadde ventet på forhånd. Spesielt minneordene fra nær familie og venner i slutten av boka, etter at alt var over. Tårene var aldri langt unna fra start til slutt, selv om all varmen, håpet, visdommen og livsgleden fikk meg til å smile flere ganger også. Regine forteller åpent og direkte om sin kamp, og viser oss sykdommens mange sider og hvordan det er for en ung jente å bli rammet av noe slikt og være alvorlig syk. Det er rett og slett imponerende.
Jeg må sitere et par linjer fra bokas forord, som traff meg med én gang - nettopp fordi jeg må innrømme å ha tenkt tanken selv tidligere: Det er dessverre lett å tenke tanken "så leit, denne jenta kunne ha blitt noe stort." Husk da at Regine både var og ble noe stort, og at det hun uttrykte gjennom ord og bilder i langt større grad handler om livet enn om døden. Det er jo så sant! Jeg så det bare aldri slik, den gang jeg fulgte Regines kamp på bloggen fram til siste slutt. Naturligvis er det fryktelig synd at en ung jente med hele livet foran seg ikke fikk leve lengre, men som baksideteksten sier fikk hun mye ut av livet likevel, og har satt dype spor etter seg. Noen ganger trenger man slike påminnelser som Regines historie og hennes kloke ord for å verdsette livet, for å skjønne hvilken verdifull gave det er og alle de mulighetene man har, alle de ubrukte dagene som ligger som perler på en snor i fremtiden og venter på å bli fylt. Selv om man ikke har noen garanti for hvordan livet blir eller hvor mange dager man får... En bok til ettertanke, og som kommer til å sitte spikret lenge fremover. En historie alle kunne ha hatt godt av å lese!
| |

Karakter:

Lest: 4. mai 2010
Boka kan kjøpes her:

|