Reisen

Sverdkvinnens ætt 7, Lena M. Bakke

Aller, 2009
ISBN: 978-82-8156-708-5
254 sider

Hilde ønsker å være en sterk og respektert sverdkvinne, men blir stadig misforstått og opplever at familien støter henne vekk. Etter nok en avvisning fra moren, føler hun trang til å flykte fra alt. Oldemor Borghildr oppsøker henne i en drøm og sier at det er på tide å legge ut på en reise, og Hilde blir sikker på at det er det rette å gjøre. Hun stoler på at oldemor vil vise vei. Med en ung kvinne som reiser alene er alt annet enn trygg ...

Han nikker mot sverdet. "Er det noe du har arvet etter faren din, kanskje? Eller en død ektemann?"
Mannen tar et skritt frem. Han forsøker seg på noe som skal ligne et smil, men som for Hilde ser mer ut som flekking av tenner.
"Jeg kan godt lære deg å bruke det hvis du vil, slik at du kan forsvare deg mot mennesker som kanskje vil deg vondt. Men akkurat nå vil jeg tro at det en vakker skapning som deg egentlig trenger, er en sterk mann til å beskytte seg." Smilet hans blir litt strammere. "Og jeg er sikker på at det finnes ting du kan gjøre for meg til gjengjeld."
"Jeg ber deg kun én gang til: Gå, nå!" Hilde strammer grepet om SterkrVenr.

Hilde har arvet SterkrVenr etter oldemoren Borhildr da hun døde, og er som henne en sverdkvinne som ofte følger sine egne veier istedet for hva tradisjon og skikk og bruk sier at man må gjøre.

På forhånd var jeg litt redd for at Hilde kanskje ville bli en kopi av oldemoren, men det skjer heldigvis ikke. Hilde har sin egen personlighet og skiller seg ut, og handlingen er jo heller ikke lik noe vi har lest før.
I Reisen veksler handlingen mellom Færøyene, Åsen og Ørland, og mellom fortid og nåtid. Vi får vite hva som har skjedd i årene som har gått siden forrige bok, der Ása gikk en uviss fremtid i møte. Den saken blir avgjort og tar ikke så mye plass, og tilbake i bokas nåtid skaper en uforutsett hendelse store forandringer i fremtidsplanene hos den vesle familien på Færøyene.

Kapitlene om Sól var nok det jeg fant mest spennende å lese om da den konflikten ble oppbygd, og jeg hadde store forventninger til hva som ville skje etterhvert. Dessverre sluttet den raskere enn hva jeg kunne ha ønsket meg, jeg følte meg egentlig litt snytt og hadde håpet at det ville bli gjort enda mer ut av den reisen og opplevelsene. Men det skjer småting hele veien, selv om spenningen ikke er så høy. Noe skyldes litt forutsigbar handling, samtidig som det heldigvis var uventet utvikling også. Boka var liksom midt i mellom når det gjelder det meste følte jeg da den var ferdiglest, og andre bøker i serien har gitt meg mer. Men hovedpersonen falt i smak tross alt, og jeg har forventninger til neste bok siden Hilde befinner seg i en litt spesiell situasjon nå, der et er veldig åpent hva som kan skje. Sterk 3'er.

Karakter:


Lest:
30. mai 2009

Neste bok:
Kampen

Forrige bok:
Troen