Rødhette
Unni Lindell
Aschehoug, 2004
ISBN: 82-525-4552-1
341 sider
Man kan heldigvis ikke se utenpå en kvinne hvem hun er!
"Jeg kunne kanskje blitt en vanlig dame, men det ble bare ikke sånn. Jeg drepte den første mannen da jeg var 14. Siden klarte jeg ikke å slutte. Det finnes mange slemme menn i verden, men det finnes også noen få slemme jenter. Jeg er en av dem!"
Judith, Lisbet og Carol vokser opp hos bestemoren sin fordi moren har problemer med å ta vare på dem. Vi følger dem som småjenter på 60-tallet, som tenåringer og som voksne kvinner. Lisbet blir jordmor, Judith fotograf og Carol er en alkoholisert og mislykket kvinne. Men hvem av dem er det som dreper menn?
En av søstrene rydder farlige, irriterende og brysomme menn av veien, mens hun tilsynelatende fremstår som "en vanlig dame". Men så kommer en pensjonert lensmann på sporet av henne. Det hele utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften.
Historien har snø, is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. Handlingen foregår også i Oslo og på Island.
Rødhette er en thrillerpreget kriminalroman, en reise i et mareritt av et kvinneunivers.
Jeg hadde kanskje litt for store forventninger til denne boka etter å ha lest så mye bra om den. Jeg synes det var en god idé av Lindell å bruke eventyrkarakteren Rødhette på denne måten, og gjøre henne til den farlige som tar knekken på ulven, men boka var ikke helt som jeg hadde tenkt meg på forhånd. Både i positiv og negativ forstand.
I starten får vi ikke vite hvem av søstrene som er den som dreper menn, og jeg synes det var spennende å prøve å gjette seg til det. Ca. halvveis ute i boka får vi plutselig vite hvem det er, litt merkelig, siden det som oftest er etterforskerne som bruker å løse slikt i slutten av bøker. Etter det følger vi morderen og hennes tanker, hvorfor hun dreper, og jeg iallefall ble på en måte "på lag" med morderen. En litt uvant følelse kan man trygt si! Spenning herfra og ut dreier seg om Rødhette blir tatt - om den gamle lensmannen som har begynt å ane noe greier å avsløre henne...
Jeg synes ikke denne boka er like godt som Sørgekåpen, som så langt er den beste boka jeg har lest av Lindell. Likevel var Rødhette en utradisjonell krimbok som underholdt greit.
Karakter:
Lest:
8. - 11. august 2004
Les også:
Sørgekåpen
Nattsøsteren
Orkestergraven
Honningfellen
Mørkemannen
Pass opp! Her kommer gud og hun er en katt
