Rømlingen
Livets lenker 3, Christin Grilstad Prøis
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32557-2
254 sider
Gudbrandsdalen, 1856
Vera har sluppet fri broren sin, Jonas fra Svartkjerra, og kona på Austledgården ble drept da han flyktet. Nå prøver Elen fortvilet å skjule at søsteren var der da det fatale skjedde. Lensmannen og doktoren innkaller til et bygdemøte, der det blir utlovet en dusør til den som fanger Jonas. Folk i bygda er livredde, for Jonas har drept før, men det er fortsatt ingen tegn til rømlingen ...
Dunket mot vinduet fikk Elen til å hyle. Hun løftet oljelampen så lyset bredte seg. Et skittent, uflidd mannsansikt presset seg mot vindusruten og stirret på henne. Hun hadde aldri sett dette mennesket, men hun visste likevel hvem det var, for øynene var ikke til å ta feil av. Det lyseblå blikkt var akkurat likt Veras.
Forrige bok hadde en nervepirrende cliffhanger, så jeg var naturlig nok ganske spent på å få lese videre da jeg tok fram bok 3, Rømlingen. Ville Vera og Elen komme seg ut av knipen, og hva ville konsekvensene bli etterpå?
På doktorgården er det fram og tilbake med mangt og meget, og den dramatiske hendelsen på Austled og Jonas' forsvinning ligger som et skremmende bakteppe i starten av boka. Sistnevnte var det jeg var mest spent på, både fordi jeg håpet det ville bli en del spennende forviklinger etterhvert, men også fordi jeg er nysgjerrig på å få vite mer om Jonas og Vera og hva det er som har hendt i fortiden deres. Dessverre ble ikke forhåpningene helt innfridd. Jeg håpet også på å få vite mer om Elens mystiske drømmer og Solveigs forsvinning, men foruten å nevnes kort nå og da kom det ikke noe mer fram der heller. Sett bort i fra noen småting og det at vi blir bedre kjent med persongallieriet, synes jeg ikke det skjer så mye nytt av betydning i denne boka. Alt skal jo ikke avsløres med én gang, men det hadde vært kjekt med noe mer å tygge på.
Det er noen koselige partier her også og boka var ikke direkte kjedelig selv om noen kapitler føltes litt langtekkelige, men heller ikke så spennende at jeg ikke tok pauser fra den heller. Det er flere ting jeg ivrer etter å lese mer om, men de får vi ikke vite noe mer om, og jeg håper virkelig handlingen utvikler seg mer snart. Så mange flere bøker om Elens vanskelige og delvis ubehagelige liv på doktorgården både natt og dag håper jeg ikke det blir. Jeg føler absolutt med henne, men det er jo ikke den hyggeligste lesingen innimellom heller. Godt det er noen lyspunkter iblant.
Likevel er boka lettlest og godt skrevet. Jeg er litt fascinert av enkelte karakterer og liker at flere av dem er spesielle, men jeg håper på mye mer stor dramatikk og framgang i historien i de kommende bøkene. Når det gjelder avslutningen hadde jeg sett for meg noe lignende, men likevel har den en liten vri - og det er bra! Jeg er fortsatt interessert i å følge med videre, og håper neste bok blir en positiv overraskelse.
Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
12. - 13. april 2010
Neste bok:
Mørk fortid
Forrige bok:
Hjemlengsel
