Røsten
(Originaltitte: Röddin)
Arnaldur Indriðason
Cappelen, 2006
ISBN: 978-82-525-6301-6
336 sider
Gulli står alene på scenen i kinoen i Hafnarfjördur. Han har stemme som en liten engel, nå skal han holde solokonsert. Men da han åpner munnen sprekker stemmen. En barnestjerne slukner der og da, og skal aldri tennes igjen. Nesten førti år senere, i et trist kjellerrom på et av Reykjaviks store hoteller, finner en av stuepikene en knivstukket julenisse med buksene på knærne, kun iført kondom nedentil. Det er bare noen få dager igjen til jul og hotellet er stuvende fullt av gjester fra inn- og utland. Det siste direktøren ønsker er at ryktene om en død julenisse i kjelleren skal begynne å løpe.
Erlendur får ansvaret for å lede etterforskningen, og han flytter inn på hotellet disse siste dagene før jul mens han forsøker å finne ut hvorfor det ikke er noen som virkelig kjenner mannen som er død. Ingen har noe å fortelle annet enn at han var en grei kollega. De han har jobbet sammen med ante ikke at han hadde vært barnestjerne, ingen av dem har noe ufordelaktig å fortelle om mannen. Faren og søsteren sier at de ikke har hatt kontakt med Guðlaugur på sytten år. Han er og blir en gåte. På de gamle platene synger ha med en overjordisk vakker og følsom stemme. Hva skjedde med gutten da stemmen forsvant? Ble han etterlatt i mørket etter at spotlighten sluknet? Levde han resten av livet et kaldt og dunkelt sted? I de lange mørke vinterdagene på et upersonlig hotellrom er det disse spørsmålene Erlendur grunner på. Han vet av svaret på mordgåten som regel ligger hos offeret selv.
Røsten handler først og fremst om mordet på en tidligere barnestjerne, men vi får også avslørt flere glimt av fortiden til Erlendur, og ikke minst den hendelsen som har preget ham i hele hans voksne liv: snøstormen der lillebroren hans døde. Samtidig får vi lese mer om forholdet mellom ham og datteren Eva Lind, og en barnemishandlingssak får også en del plass utover i boka. Jeg liker hvordan de fire forskjellige historiene bindes naturlig sammen og avløser hverandre, men jeg synes det ble litt mer langtrukken handling og mindre fokus på hovedsaken enn hva jeg hadde forventet.
Jeg synes heller ikke spenningen var like mye til stede her som i de to forrige bøkene (da spesielt Myren), og for én gangs skyld var det nesten slik at det ikke var så viktig at oppklaringen på drapet kom i slutten.
Intrigen er likevel god i utgangspunktet og jeg er glad for at jeg fikk bli bedre kjent med Erlendur og de andre personene rundt ham i denne boka, og forfatteren skriver fortsatt godt. Men for min del kunne nok historien ha vært strammet litt inn og avsluttet litt tidligere.
Likevel falt boken i smak og underholdt helt greit noen timer, selv om den nok blir slått av de to tidligere bøkene av forfatteren.
Karakter:
Lest:
2. juli 2008
Les også:
Myren
Gravstille
Vannet
Vinterbyen
Fjellet
Irrganger
