Når Laura avslører at Håvard er faren til vesle Ola Håvard, blir det stor oppstandelse. Gutten flykter til skogs og gjemmer seg. Fortvilet sender Håvard Stornesfolket ut for å lete.
Mali er redd for at ryktene rundt henne og familien vil få ny næring etter dette, og snart får hun høre at folk snakker om forholdet mellom Sivert og Tordhild. Den gamle frykten er som en klo i Malis hjerte. Må hun atter en gang samle alle sine krefter for å kjempe for seg og sine? - Veit du at Håvard er far min? - Ja, e hørt det i går. Han fortelt det sjølv. - Og e som alder har hatt nokon far, sa Ola Håvard lavt. - E trudd ikkje at e hadd det - og så var Håvard der heile tida! Men han sa ikkje noko. Han er ikkje glad i meg, han vil ikkje vara far min. - E trur han e glad i deg, mente Johannes. - Og han vil da vara far din, Ola Håvard. Han sa at han hadd vore kjøle dum, men han villa gjer det godt att, sa han. Vakse folk har så mykje rart for seg, la han veslevoksent til.
I denne boka skjer det sannelig mye, både ting som jeg liker å lese om, og noe som jeg ikke liker fullt så godt. En person som vi har kjent lenge, dør, og det er litt trist å lese om det også. Selv om det ikke er alle personene i denne serien man liker like godt, så er det uansett personer man har blitt godt kjent med i de forrige bøkene. Man lever seg så inn i denne boken - og serien - at man ønsker den skulle fortsette, og fortsette, og...
Denne boken er både lettlest og velskrevet, spennende, trist og dramatisk, og det er mye forskjelig å lese om, både hverdagslige ting og andre hendelser. Slutten er spennende, selv om jeg skjønte hva som ville skje, og jeg kan som vanlig ikke skjønne hvordan jeg skal greie å vente til neste bok kommer for salg.
| |


Karakter:

Lest:
9. mai 2003
Neste bok: Nattblomster
Forrige bok: Skygger
|