Salem's Lot

Stephen King

Pocket Books, 1999
ISBN: 978-0-671-03974-5
631 sider

Stephen King's second novel, Salem's Lot, is the story of a mundane town under siege from the forces of darkness.
Considered one of the most terrifying vampire novels ever written, it cunningly probes the shadows of the human heart - and the insular evils of small-town America.

Da jeg meldte meg på Stephen King-leseutfordringen for 2011 var jeg veldig usikker på hvilke 6 bøker jeg skulle velge meg ut. Heldigvis fikk jeg hjelp av en medbokelsker, Rufsetufsa, som hadde flere gode forslag å komme med. Ettersom jeg stolte blindt på hennes tips leste jeg ikke baksideteksten på bøkene før jeg kjøpte dem i nettbutikken, og da de kom i postkassen ble de satt direkte inn i bokhylla. Det var ikke før jeg tok fram Salem's Lot for å lese den at jeg oppdaget det var en vampyrbok. Leselysten ble ikke akkurat dempet, nei.

Denne utgaven inneholder et forord av forfatteren, der han forteller om hvordan han selv elsket klassikeren Dracula som liten, og hva som er bakgrunnen for Salem's Lot. Jeg synes ikke det er en nødvendighet å på forhånd få vite noe om forfatteren av de bøkene jeg leser, men jeg har ikke noe imot å få et innblikk i hva som ligger bak selve verket. Hvor kom ideen fra? Hva ble forfatteren inspirert av?

One night [...] I wondered out loud to my wife what might have happened if Drac had appeared not in turn-of-the-century London but in America of the 1970s. "Probably he'd land in New York and be killed by a taxicab, like Margaret Mitchell in Atlanta," I added, laughing.
My wife, who has been responsible for all of my greatest successes, did not join my laughter. "What if he came here, to Maine?" she asked. "What if he came to the country? After all, isn't that where his castle was? In the Transylvanian countryside?"
That was really all it took.

Prologen i Salem's Lot er et fristende lite agn for å lokke leseren videre. Vi skjønner raskt at noe fryktelig har hendt i den vesle byen i Maine. Og vi vet på forhånd akkurat hva det er som ankommer byen og etter hvert sprer seg. Men vi vet ikke hvordan hendelsesforløpet er, eller hva som skjer på veien dit.
Her møter vi unge og gamle, pensjonister og forretningsmenn, dagdrivere og desillusjonerte slitere, tenåringsmødre og småbarn, sladrekjerringer og husmødre, kristne og alkoholikere. Beskrivelsene av Salem's Lot, dens forhistorie, topografi og mangfold av innbyggere er inngående og levende, og gjør at byen unektelig framstår genuin. En småby med sitt småbyliv, glimrende tatt på kornet. Stephen King beskriver det hele så detaljert og visuelt, at jeg ikke har noen problemer med å hoppe inn i boka og føle meg hjemme, og se for meg landskaper, bygninger, folk og fe. Man blir kjent med selve byen på dens vei mot dommedag.

The town care’s for devil’s work no more than it cares for God’s or man’s. It knew darkness. And darkness was enough.

Karakterene får godt med kjøtt på beina, og historien får nok av tid til å bygge seg opp. Med et så bredt persongalleri er det mange navn og mye bakgrunnsinformasjon å koble sammen og huske på, men noen store problemer bød det heldigvis ikke på underveis. Noe av grunnen er nok fordi jeg leste boka raskt uten så lange pauser, og derfor hadde det meste friskt i minne. De få gangene jeg var usikker på hvem karakteren var og om/hvordan vi hadde blitt introdusert for han/henne tidligere, tok det som oftest ikke så mange avsnittene før ting falt på plass likevel.

Romanen er som nevnt inspirert av Bram Stokers klassiker fra 1897, men Stephen Kings har skrevet moderne versjon ut av dette løse rammeverket. Det er merkbart for dagens lesere at romanen er skrevet på 70-tallet, referansene fra datidens samfunn er mange, men det gir den bare et sjarmerende preg i mine øyne.
Eksposisjonen er langsom og historien bygger seg opp sakte men sikkert den også, her er ingenting overfladisk eller forhastet. Noen lesere kan nok finne tempoet tregt og begynnelsen kjedelig, men om det skulle være tilfelle vil man neppe angre om man holder ut. Over 600 sider er ganske mye, men for meg var ikke det store sideantallet merkbart. Enda det helt klart er mest spenning i den siste halvdelen av romanen, når katten - eller rettere sagt vampyren - er ute av sekken. Salem's Lot ble en page-turner likevel, selv om man ikke direkte slynges videre i høyt tempo fra kapittel til kapittel.
Kampen mellom godt og ondt er fascinerende, og det interessante i denne sammenhengen er at det ikke er kun vampyrene som representerer ondskapen. Gjennom å skildre byen og innbyggernes skyggesider også, kommer man ikke unna de menneskelige og hverdagslige onde gjerningene, både de åpenlyse og de mer skjulte.

Vampyrene som inntar Salem's Lot er av den grusomme, brutale typen, i tråd med den eldre tradisjonen. De tåler ikke sollys, religiøse gjenstander eller hvitløk, og må drepes med en stake i hjertet om du skal ta kverken på dem. Det er ikke de i seg selv som skremmer og skaper gåsehud, men de gufne, tettpakkede stemningene som skrives fram etter hvert. Den krypende atmosfæren i boka er følbar. Selv om jeg ikke blir virkelig redd, så kjenner jeg at det kiler nervøst i magen og at skuldrene hever seg et par centimeter hver gang man når kritiske punkter og nervepirrende, ubehagelige passasjer i teksten. King er god på å skrive fram stemninger som merkes på kroppen. Og som gjør at tanken på å ha litt ekstra hvitløk i kjøkkenskapet, henge et krusifiks rundt halsen og å sove med Bibelen på nattbordet, ikke er totalt fremmed lengre. Sånn bare i tilfelle ...

Når det kommer til avslutningen hadde jeg ventet meg en litt annen type, noe mer endelig og oppgjort. Men den passer godt i henhold til tidligere referanser i boka, og den lar leseren gjøre seg sine egne tanker og spekuleringer. Så jeg er egentlig ganske fornøyd med den likevel, selv om jeg er vitebegjærlig.

Det er synd at jeg ikke tak i disse bøkene og leste dem da jeg var 8-10 år yngre, og var enda mer skrekkinteressert enn jeg er nå (og mye mer lettskremt). Men det ble et par søvnløse netter nå også med Salem's Lot. En velskrevet vampyrbok som blir husket først og fremst for byskildringene, atmosfæren og vampyrvarianten vi møter, og som oppmuntrer meg til å lese mer av King senere.

Karakter:


Lest:
16. - 18. august 2011

Les også:
Carrie