Savnet
Sønnavind 15, Frid Ingulstad
Damm, 2006
ISBN: 82-04-12848-9
250 sider
Elise er redd noe kan ha tilstøtt Emanuel, og oppsøker Myrens verksted. Der har de hverken sett eller hørt fra ham. Heller ikke Karoline vet hvor han er, sier hun, men med et hånlig smil rundt munnen. Kan det være Emanuels mor som er blitt så syk at faren har hentet ham hjem?
En dag Elise er ute med Hugo ser hun et par komme gående mot dem. Det er Ansgar og Helene...
Elise ville snu seg for å haste inn med Hugo, men det var for sent.
"Er det virkelig Hugo?" Helene kvitret som en fugl. "Så stor han er blitt. Har han virkelig lært seg å gå allerede?"
"Han er femten måneder gammel. Det er ikke noe for tidlig." Hun hørte selv at hun var avvisende i stemmen.
Helene bøyde seg ned foran Hugo. "Hallo, lille venn. Husker du meg? Så stor og flink du er blitt, og så fine krøller du har. Er du ute og går tur med moren din?"
I Savnet får vi først høre om hva som har skjedd med Emanuel etter at han ikke møter opp til møtet med vennen sin en kveld og ingen tydeligvis har hørt fra ham. Løsningen var ikke den jeg ventet, jeg ble litt overrasket over hva som hadde skjedd. Ellers går de forskjellige historiene fremover, det skjer forandringer - noen store - som tyder på at livet vil bli litt lettere for Elise fremover. Det er godt å lese om at hun opplever litt glede og fremgang, jeg gleder meg på hennes vegne. Så får vi håpe at forholdet til Emanuel blir enda bedre også, eller det som jeg håper aller mest på: at hun og Johan på en eller annen måte skal finne samme igjen. Tiden vil vise.
Jeg synes ikke Savnet var like spennende som en del av de andre bøkene i denne serien, men det var underholdende lesing og jeg har blitt glad i de forskjellige personene som er med i serien. En god bok (og serie) som får timene til å fly.
Karakter:
Lest:
21. oktober
Neste bok:
Forbudte møter
Forrige bok:
Gjenforening
