Silhuett av en synder
(Originaltittel: Silhuet af en synder)
Leonora Christina Skov
Piratforlaget AS, 2010
ISBN: 978-82-8143-272-7
351 sider
Bedrag, selvmord, galskap og forbudt kjærlighet har gjennom generasjoner husert på Liljenholm Gods på Sydsjælland. En gang var det hjemmet til en verdenskjent forfatter av romantiske skrekkromaner. Nå er det kun de døde igjen der.
Men en kald novemberdag i 1941 kommer godsets fortapte datter, Nella, på besøk. Hun er ikke alene. En fremmed har blitt med henne fra København. Sammen oppdager de at alle familier har hemmeligheter, men liljenholmerne har flere enn de fleste. Godset gjemmer på en mørk historie som berører dem begge.
Silhuett av en synder er en gotisk roman, en slektsfortelling og et kinesisk eskesystem av historier som til slutt danner et overraskende hele.
Silhuett av en synder ble veldig kritikerrost i sitt hjemland, Danmark, og den hørtes ut som en perfekt bok for dette leserhjertet. Et fristende og lokkende omslag var heller ikke noe minus, og med et innhold som lovet mørke familiehemmeligheter, en forfallende herregård, sinnsykdom, selvmord, død, skrekk og gru i skjønn forening... Jeg greide ikke å vente til jeg fikk penger til å kjøpe boka selv, jeg dro på biblioteket og fikk satt klørne i den der.
I bokas forord presenteres vi for en ennå navnløs forfatter, som skriver på et nytt forord siden boka som forteller om hva som skjedde på Liljenholm nå skal utgis på nytt igjen.
[J]eg kom aldri bort fra Liljenholm igjen. Det er den korte versjonen av den historien. Og den lange versjonen? Ja, den får De naturligvis når jeg har skrevet ferdig dette forordet. Men jeg vil vente et øyeblikk med å gi ordet til den vesentlige yngre utgaven av meg selv. Hun som skrev ned alt det som skjedde på Liljenholm den vinteren, og alt som var skjedd i tidligere år, og deretter i 1943 sendte ut resultatet som den virkelige historien: Silhuett av en synder.
Den ennå anonyme fortelleren er deltager i bokas handling på lik linje med de andre involverte når det dykkes tilbake til fortiden, men også aktiv gjennom direkte henvendelser og kommentarer til leseren underveis med ujevne mellomrom ("...kjære leser!"). Det er kanskje lettere å bli involvert i historien når man blir tilsnakket og regnet med på denne måten. Senere avsløres det hvem denne fortelleren er, og her kan man få seg en liten overraskelse. Absolutt en spesiell karakter!
Når det gjelder de gotiske stiltrekkene - som blant annet spøkelser, herregårder, forbrytelser, uvær, død og galskap - har forfatteren dem alle i sin hule hånd. Gotiske romaner utspiller seg ellers gjerne i viktoriatiden, men årene under og rundt andre verdenskrig i Danmark er et originalt og friskt bakgrunnsteppe.
Bokas handling foregår på flere ulike tidsplan. Noen ganger serveres det tilbakeblikk underveis i kapitlene før man er tilbake i bokas nåtid igjen, mens andre kapitler kun tar for seg hendelser som har utspilt seg flere år tilbake. Bakgrunnshistorien til Liljenholm og dets beboere utdypes litt etter litt, og holder man tunga rett i munnen mens man leser så skal vekslingen og hoppene være grei å følge med på. Det er et intrikat mysterium vi skal til bunns i, med flere lag, løse tråder og rom for overraskelser, så her må man følge med så man ikke mister oversikten og viktige spor underveis! Plutselig kommer det en avsløring eller en liten detalj som endrer tidligere oppfatninger, eller som bringer inn nye momenter som kan føre til sannheten.
Jeg ville vite hva som hadde skjedd og hvorfor, men var ikke like oppslukt som jeg skulle ønske. Hadde boka fenget maksimalt hadde den vært ferdiglest i løpet av noen timer. Når det istedet ble brukt over 10 dager er det en grunn til det. Bokas form må nok ta en del av skylden, for plottet var det i utgangspunktet ingenting å si på. Smart uttenkt, med mange hemmeligheter og flere lag. Oppbyggingen tok derimot tid, helhetsinntrykket forble en smule rotete, jeg ble aldri helt fornøyd med eller tilhenger av fortellerstilen selv om den til tider var fornøyelig, og hvor ble det av alt det skumle? Et sitat fra en dansk avis på baksiden av boka påstår "den er som sagt uhyggelig, romanen" og "ikke les den alene i et hus hvor det knirker, og slett ikke der hvor grenene slår mot ruten", men det hadde neppe vært noe problem. Den store uhyggen var dessverre sørgelig fraværende hos denne leseren, og de frydefulle grøssene nedover ryggen dukket heller aldri opp.
Målt ut i fra de høye forventningene jeg hadde bygget opp på forhånd skuffet Silhuett av en synder. Jeg angrer ikke på forsøket og likte samtidig mye av det romanen hadde å by på, selv om den manglet det lille ekstra som skulle greie å holde på iveren og nysgjerrigheten hele veien. Kanskje hadde den scoret høyere om den hadde blitt fortalt på en helt annen måte. Karakteren er på vippen, men siden den ikke innfridde helt hverken spenningsmessig eller på enkelte andre felt, så lander den på laveste mulighet, dessverre.
Karakter:
Lest:
14. - 23. januar 2011
