Sirkelens ende
Tom Egeland
Aschehoug, 2007
ISBN: 978-82-03-19022-3
395 sider
"Tom Egeland skrev en bok som er skremmende lik Da Vinci-koden to år før den amerkanske," skrev Aftenposten høsten 2004.
Under en utgravning i Østfold kommer en gruppe arkeologer over et relikvieskrin av gull. Det to tusen år gamle skrinet inneholder en hemmelighet som mektige krefter vil gå langt for å sikre seg. Men de forregner seg. De overser Bjørn Belto - arkeolog, albino, nevrotiker og bokens underfundige jeg-person.
Jeg innrømmer gjerne at jeg synes det er veldig spennende å lese bøker som omhandler teorier og spekulasjoner rundt den kristne religionen, Jesus, evangeliene, blodslinjer, hellig gral og "alt det der", og siden den interessen ble vekket etter jeg leste Da Vinci-koden har jeg rukket å lese noen bøker som tar for seg disse emnene. Nå var turen kommet til den norske utgaven, Sirkelens ende av Tom Egeland.
Siden det står på forsiden av boka at dette er "den norske Da Vinci-koden" var det nesten umulig å unngå å sammenligne de to mens jeg leste. Jeg hadde forventet meg en mer tempofylt bok fullspekket med dramatiske cliffhangere, action og ellevill handling, og det var ikke akkurat hva jeg fant. På en måte ble jeg litt skuffet siden denne boka er mer rolig og lavmælt, men på den andre siden så ble jeg likevel nysgjerrig på handlingen og levde meg etterhvert godt inn i den. Hemmelighetene og mysteriet rundt skrinet fenget meg mer og mer etterhvert som avsløringene og spekulasjonene trer frem, og jeg koste meg mens jeg leste - selv om mye (det meste?) er oppdiktet eller usikkert hvis man skal tenke fakta og sikre kilder. Uansett gjør det ingenting så lenge boka er spennende og velskrevet, og for meg er det moro å sitte igjen etter boka er ferdiglest med nye tanker i hodet og spørsmål som man selv undrer på. For hvem kjenner egentlig den fulle og hele sannheten?
Hovedpersonen er også ganske annerledes om jeg fortsatt skal sammenligne bøkene. Bjørn Beltø er sammensatt, spesiell og listig - og jeg likte ham veldig godt.
Forventer du - som meg - en bok som griper fatt i deg og drar deg hodestups inn i handlingen og er en stor page-turner slik som Da Vinci-koden så blir du kanskje skuffet først du også. Men boka er absolutt ikke dårlig, selv om den er annerledes enn Dan Browns bok. Den falt godt i smak hos meg, og jeg gleder meg til å lese flere bøker av Tom Egeland senere. Et ekstra pluss for etterordet som sammenligner Sirkelens ende med Da Vinci-koden, kommer med opplysninger om hva som er oppdiktet eller ei og har en bok- og kildeliste for de som er interessert i å lese mer.
Karakter:
Lest:
7. - 8. mars 2009
Les også:
Paktens voktere
