Sjalusiens grep

Vaterlandsjenta 14, Sverre Årnes

Bladkompaniet, 2005
ISBN: 82-509-5322-3
252 sider

Marie nyter badeferien på hotell Solglæden, der også vennen Agnar Hjort dukker opp. Han har ikke kunnet glemme sin gamle flamme, og nå gjør han det han kan for å vekke Maries interesse. Men idyllen blir snart brutt da hun får en fryktelig nyhet. Bjørns fly har styrtet ...

Imens blomstrer kjærligheten i Maries bekjentskapskrets, der det både er forlovelser og giftermål. Og hvem skulle ha trodd at Mamsell kunne finne den store kjærligheten?

Marie gleder seg over barnet i magen - og utgivelsen av romanen hun alltid har drømt om å skrive. Men boken skaper større problemer enn hun kunne ha forestilt seg ...

Jeg liker at ting ser ut til å gå seg til og ordne seg fram mot slutten av denne boka, selv om serien ikke er helt slutt ennå. Det er godt å lese om gode tider, drømmer som går i oppfyllelse og fine avslutninger og tråder som veves sammen igjen, selv om det er puttet inn misforståelser, løgner og lignende også i handlingen for å skape konflikter og utfordringer. Igjen og igjen er det problemer mellom Marie og Bjørn og sjalusi og vonde ord, og det ville være å lyve å si at jeg liker å lese om det. Ikke at jeg vil lese om et ekteskap som bare går på skinner heller og der alt er rosenrødt, det ville jo være unaturlig. Spesielt om man har de to karakterene og deres ulikheter i bakhodet også... men jeg savner likevel annen spenning enn sjalusi og mulig utroskap og trekantdramaer. Kanskje er jeg for godt vant fra tidligere bøker i serien, der handlingen skiftet mye og der Marie støtt og stadig befant seg midt oppi dramatiske situasjoner eller var ute på "oppdrag"?

Spenningsmessig utmerker ikke boka seg så mye i forhold til tidligere bøker. Det er noen små topper nå og da, men for det meste fortelles det om episoder som er ok å lese om men som ikke bygger opp til noe stort og dramatisk. Med jeg liker jo fortsatt de originale karakterene og miljøet, eller rettere sagt miljøene det fortelles fra, så boka underholder greit nok.
Lettlest var den også, selv om sidene ikke fløy avgårde og nærmest leste seg selv - sammenlignet med de første bøkene i serien som nevnt. De bøkene er fremdeles de jeg har likt best og som jeg synes har vært mest spennende.
Svak 4'er.

Karakter:


Lest:
12. - 13. februar 2010

Neste bok:
Gylne drømmer

Forrige bok:
Kjærlighetens vinger