Skjebnemøte
Solfrid Bernsdatter 10, Inger-Lise Lyngmo
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5944-4
252 sider
Kong Rurik har sverget hevn over Harald og Solfrid i lang tid. En dag får han en fange som vet hvor Solfrid oppholder seg. Kan dette være muligheten han har ventet på?
- Mener du at du vil gi meg en belønning for opplysningene, herre?
- Nei, jeg mener at du kanskje kan få beholde livet hvis du sverger å gjøre som jeg vil, og dreper kvinnen. På den annen side kan det kanskje bety gull i tillegg hvis du kommer tilbake med det endelige bevist på at hun er død.
- Og hva skulle så det være? spurte Joar forvirret.
- Solfrid Bernsdatter har et praktfullt, rødt hår. Ta det meg deg hit.
Aun har aldri kunnet tilgi seg selv for det fryktelige som skjedde med Solfrid da de var trolovet. Da han plutselig står ansikt til ansikt med gjerningsmannen igjen, øyner Aun en sjanse til å gjøre opp for godt ...
Det har umlet en stund mellom Kong Harald på den ene siden og kong Eirik og kong Kjøtve, og skjebnetimen som avgjør hvem som skal sitte med makten i landet nærmer seg. Samtidig foregår legges det planer og smis renkespill av det mer personlige slaget også. Skjebnen til kong Eiriks datter, Gyda, er uviss, og Solfrid har fått en fiende som ikke gir seg med det første...
Mellom de store linjene er det både smått og stort som skjer av episoder og endringer. Alt fra hevnplaner og giftetanker, huslige sysler og utfordringer, svartsyke og reiser rundt omkring. Skjebnemøte inneholder også en god del dramatikk og blodig alvor. Forholdene var jo helt annerledes på den tiden, ære, makt, ætt og omdømme var fryktelig viktig, og det gjenspeiles i handlingen fra bok til bok. Det er ikke noe "vikingtid light" som skildres.
Flere av karakterene i serien er oppdiktet og store deler av innholdet er fiksjon, men slaget i Hafrsfjord er en viktig historisk begivenhet som er trukket inn i handlingen denne gangen.
Det var nesten ikke et vindpust der de lå og ventet, bare noen svake dønninger fikk treverket til å knake hver gang skipet vred på seg. Med andre ord var det utmerket vær for slaget som ville avgjøre hvem som skulle styre landet. I god tid før krigspilen ble sendt til Agderkongen, hadde Harald samlet hirden og seilt nordover til Hafrsfjord og slått leir i strandkanten. Han snudde seg og så med et tilfreds blikk på alle skipene som lå tett i tett rundt ham.
Historien kunne gjerne ha dvelt hakket lengre ved dette punktet for min del, men nå er jo jeg ganske historieinteressert også. Samtidig kunne jeg også ønsket meg opplysninger i hver bok om hva som er historisk korrekt eller ikke, som for eksempel et kort etterord som forteller hva man vet (eller tror man vet) ut fra historiske kilder, og hva forfatteren eventuelt har endret på eller utelatt. Det er opplyst om at dikteriske friheter er tatt så det i seg selv er ikke noe problem, men jeg merker enkelte ganger når jeg leser at jeg iblant er veldig usikker på hva som stemmer eller ikke når det gjelder hendelser og enkeltskjebner. Det er jo ikke verre enn å sjekke fagbøker og kilder selv i ettertid forsåvidt, men...
På forhånd fryktet jeg at Skjebnemøte ville være mer ensartet og mest omhandle kong Rurik og hans hevntørst, men heldigvis overrasket nummer 10 i rekken med å ha et mer variert
innhold enn kun dét, selv om hat, hevn og onde hensikter er gjennomgående tema likevel. Det veksles mellom flere karakterer og problemer. Avslutningskonflikten er ikke det jeg finner mest engasjerende å lese om, så ønskene til den kommende boka går i andre baner. Noen lysere innslag og mer om kongen og Solfrid hadde ikke vært å forakte nå, men jeg er helt greit fornøyd med Skjebnemøte samlet sett også.
Karakter:
Lest:
6. - 7. september 2011
Neste bok:
Valget
Forrige bok:
Oppgjør
