Skjebnespill Sagaen om Sunniva 3, Liv Almendingen |
Cappelen Damm, 2009 | |
Hvem er kvinnen som sniker seg mellom de dystre husene på prestegården? Ondskapen stikker langt dypere enn Sunniva aner, og fiendene er andre enn hun først trodde. Hun slites mellom håp og kjærlighet, og innser snart at hun må kjempe mot sterke krefter, skal hun få festemannen og Elvestad tilbake. Det hun ikke vet, er at også Anders dreng befinner seg i en kamp på liv og død - et sted langt borte. Anders grøsset av ubehag. Slik måtte det lukte i et gammelt gravkammer: kald væte, mugg og forråtnelse. Men han var ikke død, noen holdt ham i live. Hvorfor? Hva ville disse fremmede menneskene ham? Han skottet ned i stretet dypt der nede. Det var først når solen mistet makten, at han pleide å løfte bort lemmene. Han kjente friheten lokke i brisen når den smøg seg inn og kjølte ham. Det var da alle spørsmålene kom, og lengten etter Sunniva.
Allerede i løpet av de første sidene avdukes en liten overraskelse som trekker meg inn i boka, og straks gjør Sunnivas fremtid mer uviss og komplisert. Hun står brått overfor et valg som gir henne helt forskjellige fremtidsutsikter, alt etter hva hun velger. Og dette er ikke den eneste overraskelsen Sunniva får i løpet av den tiden vi følger henne. Handlingen tar stadig nye veier og kommer med uventede avsløringer og nye utfordringer, og det er vanskelig å gjette hva som kan skje i hvert kapittel. Nå som Sunniva står alene har hun mangt og mye å kjempe mot. |
| |