Skjult ondskap
Sorgenfri 2, Vera Larsen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-27451-1
172 sider
Familien vokter en vond hemmelighet - skammen er for stor til at noen kan få vite ...
Fra Vardal til Kristiania med Mustad fabrikker som bakteppe.
I Sorgenfri møter vi søstrene Karen og Eli som vokser opp på den fattige Silderplassen ved Biri på slutten av 1800-tallet. Karen er den trygge storesøsteren, Eli hennes rake motsetning. Da Eli som 15-åring erobrer prestesønnen i bygda, er det lite som kan stoppe henne. Etter hvert går det også forferdelig galt ...
Kjersti beveget seg i retning Karen og stanset til slutt foran Bea.
- Det var da en nydelig kjole du har fått deg, hilste hun smørblidt. - Det veier vel opp for at du har mistet faren din, tenker jeg?
Bea glippet med øynene. Theodor tok raskt et skritt frem. Trusselen i Kjerstis stemme var ikke til å ta feil av, selv ikke for en ni år gammel guttunge. Han glemte å være forsiktig.
- Vi har fått en ny far, sa han sint. - Og det er ikke synd på oss lenger.
Kjersti rykket til. - En ny far? spurte hun forbauset. - Det må jeg si var raskt, selv til deg å være, Karen. Du savnet ikke Niklas lenge, skjønner jeg.
Bok 2 er enda tynnere enn bok 1, synd! Hvorfor ikke heller slå sammen bøkene og få en 5-6 bøker med normal lengde som varer litt, istedet for å dra ut serien i 9 bøker? Jeg synes 170 sider er i det korteste laget for en seriebok i alle fall. Men det er nå meg og min mening, andre synes kanskje det er greit at de er korte fliser.
For det første liker jeg temaet i serien. Når det kommer til dette med hemmeligheten om familien så blir den litt annerledes enn andre serier. Baksiden på bøkene sladret jo om en miljøforandring etterhvert også, og den kommer allerede i denne boka, så historien går framover i et passe tempo også så langt.
Det er artig å bli bedre kjent med ungene i denne boka, spesielt Bea er litt av en personlighet. Christiania introduseres også med flere detaljer, og da først og fremst fra arbeidermiljøet og nærområdet der familien slår seg ned. Arbeiderboligene med sine navn og mange familier, kolonialen, skolestua, fabrikken... Noe minner en del om serien Sønnavind (samme plassering og tid), men det er andre steder som beskrives og andre ting som vektlegges i denne serien, så de kan ikke sammenlignes likevel synes jeg.
Det er ikke heftig og dramatisk lesing med mange og uante spenningstopper, men mer trivelig og rolig enn spennende. Det som var mest uventet med hele boka var vel de kapitlene om Niklas, ellers var mye av handlingen som forventet, ingen store overraskelser her. Spesielt de kapitlene der Kjersti er med. Likevel tipper det ikke over til å bli kjedelig på grunn av alt det nye som skjer, men noen ny seriefavoritt er det (så langt i alle fall) neppe snakk om for min del.
Jeg kommer ikke til å følge serien videre akkurat nå har jeg bestemt meg for. Jeg har flere hundre uleste bøker fra før av, og jeg prøver å holde tritt med de andre seriene som utgis for tiden. I tillegg har jeg flere gamle, komplette serier som også skulle ha vært lest, og det nærmer seg eksamenstid slik at pensumlitteratur også må prioriteres. Siden Sorgenfri blir på kun 9 bøker kommer jeg heller til å satse på å kjøpe de resterende bøkene en gang etter at siste bok er utgitt, om jeg får lyst til det da.
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
16. april 2010
Neste bok:
Gamle løgner
(12. april 2010)
Forrige bok:
Fedrenes synder
