Skogens farer Cornelia 10, Christin Grilstad Prøis |
Damm, 2008 | |
Cornelia blir liggende flere dager på sykehuset etter den voldsomme brannen. Ingar er hardt skadet, og ingen vet om han vil kunne gå igjen. Politiet mener at brannen attpåtil kan være påsatt. - Mor! Åsen kastet lyden tilbake. Mor, mor, klang det rundt henne på alle kanter. Igjen sank hun ned i det våte tråkket, og et kråkefølge lettet fra tretoppene. De svarte ulykkesfuglene kraet høyt over henne. Hjertet banket så det smalt i tinningene, da hun fikk øye på moren. Hun hadde sunket til under armene, ansiktet lyste blekt og øynene var lukket. Myra hadde fanget henne.
Jeg har vært ganske fornøyd med bøkene i Cornelia-serien så langt, og jeg er fornøyd med denne også. Likevel synes jeg den var litt tammere og stillestående enn de forrige, selv om den starter ganske dramatisk med brannen som brøt ut i siste bok og ettervirkningene av den. Etter at den hendelsen var overstått og ferdig beskrevet synes jeg det var flere rolige partier som ikke engasjerte meg fullt så mye. Jeg liker ikke Engelhardt og at han har lagt seg etter Cornelia, og jeg skulle ønske Cornelia får barnet snart også. Det har vi jo ventet på i flere bøker nå. |
| |