Skyggedans Storgårdsfolk 15, Eva J. Stensrud |
Damm, 2003 | |
En brutal virkelighet innhenter Johanna. Hun er nær ved å gi opp, men når hun skuer ned i avgrunnen, gir kjærligheten henne styrke. Begjæret har sin pris - det får også Solveig erfare. Har de halsløse gjerningene hennes gjort at hun har mistet Annar for godt? Mille får et skremmende glimt inn i en dunkel, uviss verden. Vil hun noen sinne få vite sannheten om sin ungdoms kjærlighet? Det danses i saler og i slott, men mest av alt danses det i skyggene denne høsten. - Nå, min kjære hustru, skal du danse med meg. Blikket han sendte henne fikk gleden til å fosse gjennom årene. Aschenberg la armen om midjen hennes og førte henne med seg. Pusten hans strøk lett over tinningen hennes, og lukten av ham, den krydrete duften av såpe, tobakk og varm hud, kilte neseborene hennes og ga henne lyst til å lene seg inn mot brystet hans.
Etter den dramatiske (og dumme etter min mening - men det gjør jo bare fortsettelsen mer spennende!) slutten i forrige bok, var jeg veldig spent på hva Skyggedans ville handle om og hvordan historien ville gå videre. Det er en del ting i denne boka jeg ikke liker å lese om, som jeg synes er dumt, men det er også artige, gledelige og spennende ting! Så handlingen falt ganske godt i smak likevel skulle det vise seg. |
| |