Skyggenes by

Doras datter 5, Synnøve Eriksen

Schibsted, 2007
ISBN: 978-82-516-2967-6
220 sider

Sammen med Hjalmar Lundmark reiser Edith til Firenze. Hun har ennå ikke fortalt at hun bærer hans barn. Han på sin side prøver å skjule at han ikke bare har pensler og palett med seg, men også sprøytene.

Firenze er en åpenbaring for Edith. Hun blir slått av skjønnheten, kunsten og bygningene - men også av fattigdommen. Og Mussolinis svartskjorter tramper gjennom gatene.

To overraskende hendelser gir Edith håp: En gråhåret kone gjenkjenner lille Dora på maleriet, og en gammel kjærlighet dukker uventet opp ...

Jeg hadde falt litt ut etter forrige bok, jeg skulle nok ha lest videre i denne og gjort meg ferdig med serien med én gang mens jeg først holdt på, istedet for å ta mange andre bøker i mellom. Heldigvis kom jeg raskt inn i handlingen igjen, og det var ikke noe problem å huske hva som hadde skjedd. Man får også en del tilbakeblikk og opplysninger som hjelper med akkurat det.

Bok nr. 5 er like godt skrevet som de andre i serien, språket flyter som vanlig godt og ting skjer i akkurat passe tempo synes jeg. Handlingen overrasker meg og tar noen nye retninger som jeg ikke hadde ventet, og det er bra! Jeg hadde sett for meg at vi i de siste bøkene skulle lese om Ediths lengsel etter Ulrich og at de vil få hverandre endelig i bok 9, men nå er jeg neimen ikke sikker. Jeg ble også litt overrasket over den nye venninnen hun får, men jeg liker å lese om vennskapet som vokser frem og tiden de deler sammen her. Og ikke minst så dukker det opp nye ledetråder om Dora!
Samtidig er det både spennende - og skremmende - å lese om Mussolini og hans svartskjorter, og fascismens framvekst. Vi vet jo alle hvordan det går og hva som etterhvert vil skje videre i bl.a. Tyskland også...
Denne boka var mer "mørk" enn de forrige i serien, og jeg håper Edith får oppleve mer gledelige ting i Wien, når hun kommer dit.

Karakter:


Lest:
8. september 2008

Neste bok:
Rød by

Forrige bok:
Minnenes by