Skygger over Furulia
Fossefall 7, Jorunn Johansen
Cappelen Damm 2009
ISBN: 978-82-02-30999-2
254 sider
Amalie forsøker så godt hun kan å ta seg av søsteren Sofia, men den lille jenta er ikke alltid enkel å ha med å gjøre. Det er flere som mener at det er noe galt med henne. Livet blir ikke bedre av at Olas tvillingbror fremdeles er på besøk.
En dag reiser Amalie til Furulia, og blir skremt når hun oppdager doktorens vogn foran huset. Moren ligger for døden!
"Amalie," hvisket hun. "Dette gikk ikke slik som jeg håpet. Doktor Bjørnlie fortalte meg at jeg snart skal dø."
Tårene rant nedover morens kinn. Amalie forsøkte å tørke dem bort, men moren snudde seg vekk.
Hun la hånden over magen og skar en grimase.
"Jeg må lette hjertet mitt til deg, min kjære datter. Det er bare du som vil forstå, og jeg ved at du vil holde tett om det."
Med fare for å gjenta meg selv nok en gang og bruke ord og beskrivelser som jeg har brukt om de andre bøkene, så er også bok nummer 7 i serien innholdsrik og har rask fremgang når det gjelder flere av de etablerte intrigene. Samtidig som noe nytt dukker opp og dermed sørger for nye spørsmål og tanker. Noe av det som skjer er uigjenkallelig, trist og avgjørende, mens andre hendelser sørger for glede og litt lykke. Det er som vanlig litt av hvert i handlingen, selv om mye av det som skjer er preget av dramatikk, misforståelser, sorg og usikkerhet. En hemmelighet blir også avslørt og Amalie får vite hvem det er som ønsker henne vondt, og som egentlig sto bak fallet hennes ned trappen - om hun da kan stole på det som blir sagt? Og det er også duket for flere gjensyn med personer som har vært fraværende i noen bøker...
Skygger over Furulia overrasket meg positivt, og jeg tror dette må være en av de beste bøkene i serien, både med tanke på innhold og hvordan den var å lese. Jeg har tidligere kommentert litt angående skrivestilen og min mening om den, og jeg må si at jeg synes det har bedret seg utover i bøkene. For meg føles lesingen og flyten mer naturlig nå, og den er mer jevn. Og handlingen og fantastien er det i alle fall lite å si på. Det er jo det som gjør at bøkene faller så godt i smak, og at de blir utlest så raskt som de blir. Da kommer andre ting i bakgrunnen, selv om jeg biter meg merke i småting.
Slutten er overraskende og svært dramatisk, og den kan nok også vise seg å bli svært skjebnesvanger vil jeg tro. Den sørger i alle fall for å holde spenningen oppe frem til neste bok, uten tvil.
Karakter:
Lest:
17. august 2009
Neste bok:
Bak murene
Forrige bok:
Ingen vei tilbake
