Slekters gang
Flammedans 31, Jane Mysen
Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-31220-6
254 sider
Nok et barn blir født på Øvre Garmo, og Anna er fødselshjelper. Hun blir forskrekket når hun skal gi det nyfødte barnet til Inga og hun vender seg bort i avsky.
- Jeg ønsket ikke å bli svanger, sa Inga. - Jeg ønsket meg ikke dette barnet.
- Du burde ha tenkt at det kunne gå slik da du delte leie med Frederik. Eller alle de andre, la Anna til, og oppfattet hvor skarp hun hørtes ut.
- Prøver du å si at jeg har delt leie med flere?
- Ryktene går fort i en liten bygd som Tønset. Du har ikke bare hatt Frederik.
Det så ut som om Inga skulle si noe mer, men så presset hun sammen leppene.
Slekters gang ble lest fortløpende, og den var lettlest og velskrevet akkurat som tidligere bøker har vært i denne serien. Men handlingen var ikke helt det jeg hadde håpet på. Det er ikke det at den går på tomgang - for det er fortsatt mye som skjer og mange personer å lese om - men denne boka var ikke like spennende som tidligere bøker i serien har vært for meg. En av de sakene som ga serien en overraskende oppsving i tidligere bøker - den nye situasjonen til Nikolai og dilemmaet og utfordringene som følger - er jo nå løst og tonet ned igjen i bakgrunnen. Men det er som alltid koselig å lese om alle de man har blitt kjent med i løpet av de 30 bøkene som til nå har blitt utgitt, så jeg kjedet meg ikke heller. Og det er fortsatt ting i handlingen som gjør at jeg kommer til å følge med videre lenge ennå, selv om de ikke er altoppslukende. Det kan jo fort endre seg.
I Slekters gang får man også lese om en karakter som vi ikke har hørt om på lenge, så en gammel tråd hentes inn igjen og blir aktuell og mer utdypet. En del saker/konflikter blir løst eller får en (midlertidig?) avslutning, noen ting ser ut til å være på vei til å ordne seg samtidig som det også finnes noen skjær i sjøen. Og det er bra. Det er flott med lykke og fremgang, men det blir fort kjedelig med kun det også. En av de tingene jeg ser mest frem til å lese om og som jeg har gått og håpet vil skje, er jo om Anna får tilbake barnet sitt snart. I og med at et sammentreff har skjedd tidligere nærmer vi oss kanskje en oppklaring, men ennå får jeg visst bare smøre meg med tålmodighet. Håper det skjer snarlig og ikke trekkes ut så mye lengre.
Som sagt er det flere ting i serien som holder på interessen min og som kan utvikle seg til å bli spennende fremover, så jeg ser frem til neste bok også. Jeg tror fortsatt det kan være mye bra i vente!
Karakter:
Lest:
30. oktober 2009
Neste bok:
Livsveven
Forrige bok:
Solgull
