Snømannen
Jo Nesbø
De norske bokklubbene, 2008
ISBN: 978-82-525-6817-2
439 sider
En seriemorder er løs. I nærheten av åsstedene har noen bygget en snømann - et flyktig monument over morderens ugjerninger. Men hva snømannen prøver å fortelle, er det ingen som får med seg. For sannheten smelter i takt med snøen. Bare uhyggen og frykten for hvem som skal bli morderens neste offer står igjen når Oslo-politiet må vedkjenne seg sakens eneste klare fakta: Det er bare et spørsmål om tid før seriemorderen vil slå til igjen - en isende kald og stadig mer sadistisk drapsmann som aldri etterlater seg annet enn nøyaktig de spor han vil at etterforsker Harry Hole skal finne.
Gifte kvinner med barn forsvinner, og fellestrekket for forsvinningene er at de alle har samme hemmelighet... En seriemorder er løs, og det er opp til Harry Hole å fange seriemorderen før flere forsvinninger og drap skjer. For det ser ikke ut til å stanse med det første...
Mysteriet fenger, og det var vanskelig å legge fra seg boka, jeg ville bare lese mer og mer og få svaret på hvem det var som sto bak og hva motivet var. Flere ganger i boka opplevde jeg at jeg hadde trukket slutninger for tidlig eller rett og slett ble lurt, noe som for meg bare forsterket den gode leseopplevelsen og pirret nysgjerrigheten enda mer. Det er også flere tidshopp i boka som skaper variasjon og som bygger opp konflikten og utdyper den. Persongalleriet er også troverdig, og det er flere fascinerende karakterer her, spesielt Katrine Bratt.
Selv om jeg leste boka på en varm maidag så greide Snømannen virkelig å få meg til å grøsse av iskalde ilinger nedover ryggen, etterhvert som kapitlene ble unnalest og løsningen nærmet seg. Det er ikke så ofte jeg finner bøker som greier å skremme meg eller får meg til å føle skikkelig ubehag, men denne boka greide det - opptil flere ganger. Snømannen er den første boka jeg har lest av Jo Nesbø, men dette frister absolutt til gjentagelse.
Slutten ble kanskje litt overdrevet etter min smak, den kunne gjerne ha blitt avsluttet på en litt annen måte. Men det ødelegger ingenting for helheten, og det faktum at jeg sitter igjen med en veldig god leseropplevelse og lyst til å lese mer fra forfatteren. En sterk 5'er.
Karakter:
Lest:
13. mai 2009
Les også:
Hodejegerne
