Snø over galgebakken
Sagaen om Sunniva 5, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32274-8
254 sider
Med Petrines kors om halsen begir Sunniva seg ut i den mørke lussinatten. Hun er livredd for å forgå av kulde eller møte den farlige åsgårdsreia. I Oslo lukker en ung nonne henne inn i spedalskehospitalet. Hvilke hemmeligheter skjuler søster Hildegunn, og hvem er den falske tiggeren blant de leprasyke? I horisonten forbereder bøddelen sitt svarte reisverk - galgen.
"La oss synge en Davidssalme, og lovprise Herren for dette underet." Søster Hildegunn foldet hendene. "Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er ..." Sunniva svelget rørt da de andre stemte i. Røsten til jenta med den ødelagte nesen var den høyeste og klareste av dem alle. Måtte ikke Gud høre dette jublende koret helt opp til himmelen? Hun sendte sira Hongeir en takknemlig tanke fordi han hadde gledet disse armeste av alle på selve juledagen.
Snø over galgebakken gir oss nok et kapittel i Sunnivas liv. I denne boka får vi blant annet lese om arbeidet hennes på Spitalet sammen med de spedalske. Usminkede og detaljerte skildringer av både godt og vondt slik som tidligere i serien, selv om det nok er mest av sistnevnte om du var rammet av spedalskhet på denne tiden! Samtidig følger vi Anders i Spania, og vi får også noen små glimt fra Ragnhilds nye liv og litt om noen andre av bikarakterene. Både her hjemme og i Spania er det duket for dramatikk, ømme følelser, frykt og alvorlige forviklinger, og en uviss framtid for flere...
Det er en del vondt som skjer i denne boka også, og livet er som vanlig en utrygg kamp og innebærer stadige skiftninger for Sunniva. Hun står fortsatt alene og på bar bakke. Men samtidig er serien så fin og har en egen varme blant det triste og grå likevel. Det tipper aldri over og blir til bare elendighet, og den overrasker stadig positivt innholdsmessig. Handling og karakterer er godt gjennomarbeidet og står levende foran meg når jeg leser. Jeg åpner boka og begynner å lese, og vips! så er jeg tilbake i middelalderen. Og jo mer jeg leser om den tiden, jo mer spennende synes jeg den er også.
Og oi, oi, oi for en slutt! Selv om det vil dukke opp noe mirakuløst i siste sekund, så vrir jeg meg i frydefullt gru likevel, og en kriblende iver etter å lese videre. Jeg er spent på hvilket ess forfatteren har gjemt i ermet og nå vil trekke fram i neste bok, og hva det er som kan snu denne situasjonen og sørge for en redning.
Karakter:
Lest:
29. januar 2010
Neste bok:
Vergeløs
Forrige bok:
Lussinatt
