Snorres kongesagaer
Snorre Sturluson
Gyldendal, 1981
ISBN: 82-525-0609-7
735 sider
Baksidetekst hentet fra Bokkilden.no:
Boken inneholder kongesagaer fra siste halvdel av 1100-tallet, nedtegnet av den islandske høvdingen og skalden Snorri Sturluson. Sagaene har øvd innflytelse på vår historie, kultur og kunst, og regnes av mange som vårt fremste nasjonalverk.
Snorres kongesagaer - en bok som for lengst utgått på dato? Nei, absolutt ikke. Kongesagaene er en del av vår historie, den vi selv er et mye senere kapittel av nå i vår egen tid. Men det skal heller ikke stikkes under stol at den kan virke avskrekkende før man i det hele tatt har bladd opp på første side, eller oppleves som tungt eller uaktuelt lesestoff for enkelte.
For hver gang nasjonalverket tas fram jo mer husker jeg av navn, hendelser og detaljer, og kan plassere dem og binde dem sammen framover og bakover eller til andre verk som handler om samme personer og/eller begivenheter. Gjenkjennelseseffekten telte mye oppdaget jeg da kongesagaene ble tatt fram etter 4 års pause. Sagastoffet er ikke lenger så uoversiktlig og tørt som jeg opplevde det første gang jeg møysommelig tråklet meg gjennom det. Nå gikk lesingen nesten av seg selv, i selskap med staute, djerve, krigerske, vennlige og kloke konger og andre viktige menn, men også noen ytterst få aktive og mer eller mindre framtredende kvinner. I krig og blodige slag, forlik og fredsår, med svik og list og kanskje med en smule trolldom eller noen mirakler med på kjøpet også.
Kvadene er også flotte! Tidligere skumleste jeg mange av dem, spesielt om det var mange strofer etter hverandre og om flere av ordenes betydning var uforståelig. Nå gir de mer, er lettere å forstå og interesserer meg dermed også i større grad enn før. Kanskje må to litteratur- og nordiskstudieår ta litt av "skylda"?
De slagferdige eller betydningsfulle replikkene er også små høydepunkter i lesingen, mange av dem er utvilsomt minneverdige.
Einar spente buen for tredje gang. Da brast buen i to stykker. Da sa kong Olav: "Hva brast så høyt der?" Einar svarte: "Norge av di hand, konge." "Det var vel ikke så stor brist," sa kongen, "ta min bue og skyt med den," og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen, drog den straks ut foran odden på pila, og sa: "For veik, for veik er kongens bue!" Så slengte han buen tilbake, og tok skjold og sverd og kjempet med.
Eller hva med dette ettertenksomme uttrykket, udødeliggjort av Tormod Kolbrunarskald?
Så tok Tormod tanga og røsket ut pila. Det var kroker på den, og der lå det trevler av hjertet, noen røde og noen hvite, og da han så det, sa han: "Godt har kongen fødd oss; ennå er jeg feit om hjerterøttene," så lente han seg tilbake og var død.
Snorres nedtegnelser er en betydningsfull skatt og hjørnestein i vår kulturarv. Dette er en bok jeg får mer og mer utbytte av for hver gjenlesning, og som bare blir bedre og bedre.
Den historiske korrektheten kan vel ikke påstås å være 100%, men hva gjør nå vel det? Den eventyrlige følelsen som kan opptre mens man leser ødelegger ingenting, snarere tvert imot.
Karakter:
Lest:
16. juli - 5. august 2002
16. juni - 14. juli 2004
20. - 27. juli 2010
