Snøstorm og mandelduft
(Originaltittel: Snöstorm och mandeldoft)
Camilla Läckberg
Gyldendal, 2010
ISBN: 978-82-05-40344-4
154 sider
En snau uke før jul samles familien Liljecrona til slektstreff på øya Valö utenfor Fjällbacka, og Martin Molin ved Tanumshede politistasjon må følge med sin venninne Lisette Liljecrona. De er samlet på oppfordring av familieoverhodet Ruben, som styrer slekten med jernhånd.
Men forbindelse til fastlandet blir brutt av en kraftig snøstorm, og da Ruben faller død om under middagen, tvinges Martin som politimann til å gripe inn. Han konstaterer raskt at Ruben er blitt drept, og at alt tyder på at noen har forgiftet ham. Ettersom de er isolert på øya, må den skyldige være å finne i familien. Men hvem?
Kortromanen Snøstorm og mandelduft er et lukket rom-mysterium i ekte Agatha Christie-ånd.
Camilla Läckberg og Gyldendal Norsk Forlag har med denne boken valgt å støtte Min dag i dag, som har som formål å virkeliggjøre drømmene til barn som har det vanskelig. Ti kroner av hvert solgte eksemplar går uavkortet til Min dag i dag, som er en del av Norske Kvinners Sanitetsforening (se www.mindagidag.no / www.sanitetskvinnene.no).
Jeg har tidligere lest Tyskerungen og Havfruen av samme forfatter, og de befinner seg i den andre enden av skalaen enn Snøstorm og mandelduft når det gjelder det meste man kan bedømme en bok ut fra. Dette er en tynn lefse med ditto innhold. Å nevne denne boka i samme åndedrag som krimdronningen Agatha Christie fordi de har lukket-rom-mysteriet til felles, er å gape milevidt over alt for mye.
Under familiemiddagen på Valö dør Ruben Liljecrona etter å ha blitt servert cyanid som forfriskning i glasset. Han er en gammel krøsus og familiens overhode, med en skarp tunge og et mildt sagt turbulent forhold til flere av sine slektninger. Det er mange som kan tenke seg å arve gamlingen, og mange har også motiv for ugjerningen. En forrykende snøstorm sørger for at ingen kan forlate øya, og politimannen Martin Molin - som tilfeldigvis er innbedt fordi han er kjæresten til en i familien Liljecrona - prøver å etterforske saken og finne morderen før stormen gir seg og båten kan frakte dem hjem.
Etterforskningen er tafatt og slapp, klisjeene står i rekke og hele boka framstår som lettvint hastverksarbeid. Det merkes at dette opprinnelig er en ukebladsføljetong som flere år senere er utgitt på nytt i bokformat. Men selv om det er en kortroman trenger den vel ikke å være så overfladisk og platt? Hvorfor er ikke materialet forbedret og nyanseret før relanseringen? For å si det med etterforskens egne ord:
"Jeg syns dette virker litt tynt," sa Martin og ristet på hodet.
Og egentlig ikke bare litt heller. Spenningskurven er i tillegg konstant lav, om man ikke heller skal si ikke-eksisterende. Når man sitter der som leser og oppdager at man egentlig ikke har noen som helst interesse av å finne ut hvem som står bak mordgåten, da er toget kjørt for lenge siden. Nei, hvorfor lese dette når det finnes så mange andre lukket-rom-mysterier skrevet av mesterhjerner? De gamle er fortsatt eldst, punktum.
Noen svakt formildende omstendigheter må tilføyes til slutt: Sideantallet må sies å være et stort pluss. Dessuten går 10 kroner av salget av hver bok til et godt formål om man kjøper boka, og det er jo et fint samarbeid fra forfatterens side. Jeg er i det snille hjørnet og gir en ekstra stjerne på grunn av dette - og fordi jeg ikke kom Martin i forkjøpet når det gjaldt løsningen (mulig det sier mest om meg...). Kanskje hadde det hjulpet om jeg hadde lest og sett mer Sherlock Holmes...?
Boka i seg selv passer nok best for den mest innbitte fansen som vil lese alt av Lackbärg, selv om jeg ikke kan tenke meg at Snøstorm og mandelduft vil bli noen stor höjdare innenfor den gruppen heller.
Karakter:
Lest:
19. september 2011
Les også:
Tyskerungen
Havfruen
