Ved Hallvard Magerøy og Ivar Eskeland
ISBN: 82-521-1466-0
48 sider
Skalden Gunnlaug vitjar kongar og stormenn i Europa. På Island ventar Helga den fagre på han, og vert gifta bort til Ravn då han ikkje kjem heim til avtalt tid. Då Gunnlaug kjem heim vert det ein hard strid mellom dei.
Soga om Gunnlaug Ormstunge leste jeg da jeg tok allmennfaglig påbygning i 2008, men av en eller annen grunn la jeg ikke til informasjon om den eller en anmeldelse her på boksiden. Vel, det er jo aldri for sent for det, og nå støter jeg altså på den i skolesammenheng enda en gang. Denne gangen som en del av faget nordisk litteraturhistorie som jeg studerer nå i vår.
Denne islendingesagaen er både en skaldesaga og en kjærlighetssaga. Sistnevnte er et mer uvanlig trekk ved slike sagaer, og det er denne kjærlighetskonflikten og trekantdramaet mellom Gunnlaug, Ravn og Helga som driver handlingen fremover. Og ikke minst er ære viktig! De to mannlige hovedpersonene er dessuten skalder begge to, og det gjør at fortellingen ofte brytes opp med skaldevers.
Om man kjenner til sagaene fra før av vet man at skrivestilen har spesielle trekk. Blant annet blir det som er viktig for historien dvelt ved, slik som dramatiske og avgjørende øyeblikk, men ting som er av mindre viktighet blir hoppet over eller såvidt nevnt i korte referat. Om man vil ha et språk rikt på detaljer, utbroderinger og følelser, eller sammensatte og dype karakterer for den saks skyld, så har man bommet grovt om man velger sagalitteraturen. Men det betyr jo ikke at den er dårlig, selv om den er annerledes enn hva man kanskje er vant til fra før av. Slike forskjeller i innhold og stil kan jo være spennende.
Selv synes jeg Soga om Gunnlaug Ormstunge var en helt ok leseopplevelse. Jeg har lest den tidligere og husket hovedtrekkene godt, og selv om dette ikke er noe jeg leser for å først og fremst bli fengslet og underholdt (men heller fordi den er interessant som en del av vår litteraturhistorie), så var språket stort sett forståelig og den gav en god introduksjon til sagalitteraturen. Den er heller ikke så lang, og kan derfor leses ferdig fortløpende.
"Ikkje skal ein gå halt så lenge begge føter er jamlange."
Karakter:
Lest:
20. januar 2010
Boka kan kjøpes her:
