Soldans

Legdebarna 11, Trude Brænne Larssen

Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34272-2
254 sider

Karoline er utrøstelig. Hun er sikker på at Aksel er blant de mange som har druknet på vinterfiske. Men julen står for døren, og hun må ta seg sammen for småsøsknenes skyld. På selveste julekvelden kommer onkel Toralf på besøk, og maken til jul har de aldri opplevd. Men nettopp som lykken smiler til den lille familien, får de et forvarsel om at noe vondt kan komme til å skje. Sin vane tro nekter Karoline å gi opp. Men hvem kan hun be om hjelp, nå som Aksel er borte?

"Hvordan står det til med deg mor? Hvor er det du har vondt?"
Moren nøyde seg med å peke mot brystet. Uvilkårlig kom Karoline til å tenke på alt fra tyfus til tuberkulose, selv om hun innerst inne visste at smertene ikke kom av noe slikt. "Mener du at du har vondt inni brystet? Er det vondt å puste?"
"Det gjør vondt i selve brystet," hvisket moren.

Tittelen på bok nummer 11 høres ikke så aller verst lys ut selv om baksideteksten også lover alvor og tunge stunder. En blanding av både søtt og salt med andre ord, akkurat slik som mange romanseriebøker bruker å være. Soldans-tittelen henspiller forresten på en dag og tradisjon som jeg aldri har hørt om før, sannsynligvis fordi jeg selv ikke er nordfra, så boka gav også lærdom når det gjelder en gammel skikk. Slike detaljer og kunnskap er interessant.

Boka åpner både varmt og koselig, til tross for uvissheten og redselen som ligger under og som stikker seg fram nå og da. Men det er stemningsfull julehøytid, glede og mye takknemlighet mellom sidene.
Selv om de som har fulgt serien vet at tidene nå er bedre for Karoline og søsknene så blir ikke legdebarn-temaet helt forlatt og glemt i denne boka heller, selv om det ikke er like sterkt i fokus som tidligere. Og kanskje kommer det tilbake i en litt annen variant senere i serien? Det er jo artig å gjøre seg noen funderinger om hva som vil komme.

Karoline gikk i dype tanker det korte stykket fra kirken og til Hanettes hus. Det var rart ... For ikke så lenge siden var det å komme på legd noe hun knapt hadde tenkt over. Det angikk bare noen stakkarer som ikke greide å ta vare på seg selv. Hun hadde aldri tenkt noe særlig over hvordan de måtte ha det. Men nå var det annerledes. Nå visste hun at den skjebnen kunne ramme hvem som helst, og at unger på legd ikke var annerledes enn andre.

Også denne gangen var det underholdende å kunne reise tilbake i tid og følge søskenflokken videre på veien. Jeg har blitt glad i karakterene, både små og store og firbeinte, og med medgang å glede seg over men også motgang som gjør handlingen mer spennende og engasjerende så tok det ikke lange stunden før Soldans var utlest denne fredagskvelden.
Avslutningen kom ikke ut av det blå, men den er dramatisk nok så det holder og potensielt skjebnesvanger også! Og dette er ikke det eneste jeg er spent på eller ser fram til å få lese om, så bok 12 skal være velkommen i hus når den dukker opp om noen uker.
Jeg gir en sterk 4'er til Soldans.