Solregn
Livsarven 28, Ann-Christin Gjersøe
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-35007-9
254 sider
På Gimle er flere av barna blitt syke etter å ha spist giftig revebjelle. Doktor Greni er urolig og ber Abelone og Blanche om å våke over de små den første natten.
Alf mener at sikkerheten i gruven er for dårlig, men de andre eierne vil ikke høre på ham. Blanche støtter ham, men har sine egne bekymringer.
Imens fortsetter Ellen og reisefølget hennes videre til Madagaskar, der nye funn og opplevelser venter. Men Ellen har også begynt å lengte hjem ...
Ellen strakte hals for å se bedre. Da tok konservatoren et skritt til siden og slapp Nora og professoren forbi. Ellen fulgte etter Ulrik, og i neste øyeblikk skjønte hun hvorfor herr van der Weyden hadde vært så hemmelighetsfull og oppglødd. Ingenting hadde kunnet forberede henne på hva grotten skjulte.
Ellen og Ulriks eventyr ute i den store verden sørger også denne gangen for eksotiske inntrykk ved siden av fantastiske og spennende oppdagelser. Tidligere har oppdagelsene vært forbeholdt landjorda, men i Solregn åpenbarer en verden av forunderlige sjødyr, fisk og koraller seg i tillegg....
Kontrastene til livet hjemme på Gimle kunne vel nesten ikke vært større. Her får vi igjen ta del i både hverdager og fest. Hverdagene er ikke grå og like og kun fylt med arbeid, de krydres med ulike innslag på godt og vondt. Vi opplever varme, dramatikk, omsorg og utfordringer, både for to- og firbeinte. Koselig, men også spennende lesing.
Og kanskje mer enn aner vi begynnelsen på en ny kjærlighetshistorie? En sped liten tanke har lenge svirret i luften. Den største sorgen etter Eriks død begynner å falle til ro, men forfatteren forhaster seg ikke og Abelones liv videre i denne retningen har ikke vært forutsigbart. Flere muligheter har tidligere vært åpne eller har blitt spekulert i, og ingenting trenger å være fastslått ennå heller. Fingrene krysses, det hadde ikke gjort noe med litt ekstra påfyll romantikk framover.
Et mysterium i forbindelse med en av seriens tre heltinner seiler også opp et stykke ut i boka. Det har tydeligvis skjedd et tidshopp på et par måneder mellom to kapitler, og nå hintes det om ting i fortiden som leseren ennå er uvitende om. Et smart trekk for å skape nysgjerrighet, og selv om man kanskje kan ha en liten anelse om hva det dreier seg om, er likevel ingenting sikkert. Det store spørsmålet om "hva" blir liggende og gnage i bakgrunnen ut boka, mens man venter på en endelig bekreftelse.
Solregn har rik handling, men mangler den ekstra lille gnisten som har fått tidligere bøker til å være oppslukende fra start til slutt. Handlingen er variert og underholdende, det er en del som skjer underveis både når det kommer til følelser, kvaler og ytre dramatikk. Men sammenlignet med tidligere bøker som blant annet har hatt enda flere små "cliffhangere" i slutten av mange kapitler som en ypperlig drivkraft, så føles den litt svakere. Karakteren er likevel ikke dårlig i seg selv, og det betyr på ingen måte at boka var merkbart kjedeligere. Selv om den ikke når helt opp til de mer jevnt intense bøkene i mine øyne, så gjorde den da jobben sin som underholdningsbok godt og ble raskt utlest.
Interessen for å følge med videre har på ingen måte kjølnet.
Karakter:
Lest:
14. mars 2011
Neste bok:
Vinterballet
Forrige bok:
Et mørkt hjerte
